Bekhuskaien


Foto: Erling Jensen

Bekhuskaien
Kaien ligger mellom Fiskepiren og Verksalmenningen.

I bekhusene kokte man tjære som ble brukt til å impregnerte skutene med. Tjære ble produsert her i landet i tidlig middelalder og sannsynligvis også før den tid. Magnus Lagabøters Landslov fra 1276 og Gulatings-loven fastslår begrensninger for leilendingers rett til å brenne tjære. Tiende i form av tjære omtales også. Av disse eldste norske lovene går det fram at tjæreproduksjonene var omfattende i Norge i tidlig middelalder, og tjæring av både skuter og kirker var lovregulert.

Man kjølhalte skutene for å stoffe og tette bordkledningen med drev og bek, såkalt kalfatring. Arbeidet foregikk ved at skutene ble krenget over ved hjelp av kraftige taljer, tauverk og gangspill, slik at bunn og kjøl kom over vannlinjen.

Bekhusene var små bygninger som oftest lå i god avstand fra de andre havnebygningene på grunn av brannfaren. Det var ofte forbudt, ved egne brannforordninger, med åpen ild om bord i skutene, særlig når de lå i havn, side ved side. I enkelte havner ble bekhuset derfor også brukt av skipskokkene til koking av mat, mens det i andre havner ble satt opp egne kokehus for dette formålet.

Bekhuset i Stavanger ble bygd omkring 1860 på Indre steinkar ved Banavigå. Indre Steinkar ble anlagt av noen av byens redere og opprinnelig kalt Nyland, bygget på et grunt skjær. I 1975 lå Indre Steinkar som en holme for lagring av skrot og feste for lektere. Steindekket som var 69 meter langt og 11 meter bredt, var noenlunde intakt, og det var også pollertene og bekhuset. Planer for rasering og innebygging i havneanlegget for østre havn var godkjent, og utfylling var allerede igang, da det ble fremmet forslag om bevaring av dette sjeldne minne fra seilskutetiden. Havnevesenet var fra første stund positive, og pengene til restaureringsarbeidet ble bevilget. Kulturrådet støttet også tiltaket økonomisk og den gamle kjølhalingsplassen med fem store pollerter i stein og det gamle bekhuset ble restaurert. Anlegget fungerer i dag som småbåthavn. I 1978 ble det kunngjort i avisene at den nye kaien fra Fiskepiren til Verksalmenningen skulle få navnet Bekhuskaien.

2016©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com