Vigsnes kobberverk


Tekst: Erling Jensen

“Den gang var der liv, med dans og tur og spetakkel derute. Og de brukte saavisst ikke silkehansker de karene, som raadde grunnen, naar de riktig røk i hop. Det maatte sikkert lapping til ofte, om det ikke nettopp var en grubeulykke som ramte. Brennevinet kunde flyte, og kniven satt ofte løst i sliren.”
(Haugesund Dagblad 18. august 1928)

Foto: Erling Jensen

Vigsnes kobberverk var i sin tid det største og mest moderne i Nord-Europa. Gruven var i drift i to perioder mellom 1865-1972 og det ble utvunnet 4.2 millioner tonn rågodskobber, sink og svovel.

Det var fiskeren Torbjørn Brualand fra Sandnes som etter et avtrede på naturens vegne fant kobbermalm på Karmøy. Det viste seg at det var det reneste kobberet i hele Europa. Sammen med Mauritz Kartevold fra Sandnes kontaktet de Charles Defrance som var medeier i Antwerpen Gruveselskap. Etter å ha sett malmklumpen forsto Defrance umiddelbart omfanget av funnet. Pionerene fikk imidlertid ikke være med på industrieventyret da det ble uenighet mellom partene, og Kartevold og Brualand ble kjøpt ut av Antwerpen Gruveselskap.

Driften startet 1. juni 1865 med 12 arbeidere. I løpet av syv år økte dette antallet til 800 mann. Gamlegruva ble drevet ned til en dybde av 730 meter, her ble det utvunnet kobber, sink og svovel. Steinen ble fraktet opp av gruva i “vagger” som ble dratt ut av heisen med hester. Steinen ble så kjørt ut til forskjellige tippsteder på den høye muren rundt gruva. Her ble så malmen skilt ut fra gråfjellet.

Med arbeiderne fulgte funksjonærer og familier, og på noen få år ble den lille bygda Visnes omdannet til en hektisk gruveby med nærmere 3000 mennesker. De fleste arbeiderne kom i første omgang fra etablerte gruvesamfunn på Østlandet, men svensker, finner og et par italienere fant også veien til Visnes. Men etter som årene gikk, kom stadig flere fra Karmøy og distriktene rundt. 

Kvinnene hadde også en sentral rolle på Visnes, og det var mange av de tilflyttende verksarbeiderne som giftet seg med jenter fra de nærmeste bygdene omkring. Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen som ble omtalt som “Mannedamene” i en tidligere artikkel arbeidet på Visnes. Bertha arbeidet i butikken til S.J. Stange og Hanna ble kasserer i verkets forbruksforretning. Da kobberverket avsluttet forretningen, etablerte Hanna og Bertha landhandel og bakeri i Visnes under firmanavnet Brummenæs & Torgersen. Dette var grunnlaget for det som senere skulle bli Haugesunds fjerde største rederi.


Charles Defrance
Det var Charles Defrance som skulle drive og sette sitt preg på gruvesamfunnet. Han ble født i Metz i 1839 og var fransk statsborger. Defrance tilhørte en slekt som i flere generasjoner hadde drevet med gruvedrift. Sin utdannelse som bergingeniør fikk han i Paris og ved Freibergs Bergakademi.  På Visnes satte Defrance så dype spor etter seg at han ble nesten en legendarisk skikkelse. Som et synlig bevis på den aktelse Charles Defrance nøt på grunn av sitt mangesidige virke på Visnes, mottok han i 1872 Ridderkorset av St. Olav.

Det var ellers hans interesse for hager og blomster som en mest forbinder med Defrance. Nord på eiendommen ble det av Defrance anlagt en park, Fransahagen, med turstier og rideveier. Parken ble anlagt for at de sydeuropeiske bergverksfolkene skulle finne seg bedre til rette og trives her. Fransahagen fremsto som en grønn oase i det ellers så svovel avsvidde landskapet. Hagen var beplantet med løvtrær som poppel, alm, lind, bøk og med innslag av edle grantrær. På knausene var det satt opp lysthus og det var lagt til andedammer, kjeglebaner, kjøkkenhager osv.

Produksjonen
Fra 1877 og det påfølgende tiåret sto Vigsnes Kobberverk for 65% av Norges kobbereksport og fikk en helt sentral rolle i norsk og nordisk gruveindustri. I 1887 begynte verket å gå med underskudd og 1. desember 1894 ble Vigsnes Kobberverk nedlagt. Men i 1899 ble det på ny startet gruvedrift, denne gang i Rødklev som ligger cirka 800 meter fra Gamlegruva. Her ble det utvunnet 2,8 millioner tonn råmalm. De nye gruvene viste seg riktignok å være mer kompliserte enn den gamle, men sikret likevel virksomhet på Visnes frem til 1972. A/S Sydvaranger drev undersøkelsesarbeider i tiden 1972–76, men det ble ikke funnet drivverdige reserver.

Boligforholdene på Visnes
Den sosiale avstanden mellom arbeiderne og funksjonærene var og synlig i det fysiske miljøet på Visnes. Defrance manifesterte sin suverene stilling gjennom en praktfull sveitservilla med 12 rom. Huset var omgitt av parkanlegg på 30 mål. De andre funsksjonærene hadde villaer med seks-åtte rom.


Arbeiderboligene derimot var enkle og overfylte. I en opptegnelse fra 1871 er det nevnt tre barakker, en skolebygning og 16 bolighus. I de småhusene som arbeiderne fikk satt opp var det ikke stort armslag. At en familie eide et hus, betydde ikke at de disponerte det alene. Ofte bodde familien på et rom og leide ut resten av rommene til andre familier. Tre-fire familier i samme hus, samt noen ungkarer var ikke uvanlig.

Foto: Erling Jensen

I barakkene var det ikke kjøkken, men de fleste rom hadde kokeovn. I tillegg til boligbyggingen på verket som til en viss grad var regulert, var det flere spekulanter som førte opp boliger utenfor verket. Forholdene i disse boligene skal ha vært dårlige, med overfylte rom og elendige sanitære forhold. Utover 1870-1880-årene ble det stadig oppført nye hus, delvis for verket sin regning, delvis av arbeiderne selv og av privatpersoner utenom verket. I 1890 ble det opplyst at det på og ved verket var oppført 133 bolighus og at 34 av disse var i kobberverkets eie. Det kan se ut til at boligforholdene bedret seg noe, og at det ble litt bedre plass, men det var fortsatt trangt på Visnes.


Frihetsstatuen i USA
På folkemunne har det alltid vært hevdet at kobberet i Frihetsstatuen i New York kommer fra Visnes. Høsten 1985 ble kobberet i statuen analysert, og det ble da bekreftet at det stammet fra Visnes.

Museum
I dag omfatter gruveområdet et stort friluftsområde med blant annet gamlegruva, smeltehytta, administrasjons- bygningen, to arbeiderboliger og den vakre parken som verkets franske direktør, Charles Defrance anla. Visnes er et av de mest besøkte områdene på Karmøy. Her kan man få omvisning på området eller vandre på egen hånd. I Vigsnes Grubemuseum er det utstillinger som som viser arbeidsmetodene. Her presenteres den fantastiske gruvehistorien om det særegne gruvesamfunnet som i mange år var et av landets rikeste og mest moderne samfunn.


2015©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com