To
av husene er over 40 meter lange, og ildstedene er bevart og
brukes fremdeles. Forminnefeltet består også av en gravrøys fra
bronsealderen og en rekke gravminner fra eldre og yngre jernalder.
På
Ullandhaug kan du oppleve håndverksteknikker og eksperimentelle
arkeologiske forskningsforsøk. Gårdsanlegget kan også leies til lukkede
selskap. I 1967 og 1968 ble gårdsanlegget arkeologisk og
naturfaglig undersøkt. Det var det største utgravningsprosjektet som
til da var gjennomført i Rogaland.
Utgravningene viste at husene
egentlig var
trehus. Steinveggene hadde ikke noen bærende funksjon, men isolerte og
vernet mot vær og vind. Undersøkelsene viste også at husene var bygd
som en grindkonstruksjon med to rekker takbærende stolper, og at
veggene var bygd med stående plank. Det ble også funnet never og torv
fra taktekkingen. Manglende stolper i endeveggene viste at takene hadde
vært valmet.
Kong Olav V foretok den offisielle åpningen av
Jernaldergården på Ullandhaug i juni 1972, som et ledd i markeringen av
1100-årsminnet for slaget i Hafrsfjord. Bare det minste huset var
ferdig ved åpningen, men mot slutten av 1973 sto alle tre husene
ferdig. Innredningsarbeidet fortsatte ennå i flere år. På Ullandhaug
ligger
også Universitetet i Stavanger.
2009©Erling
Jensen
Kilde: Jernaldergården
- Vitalturen 2005