Ullandhaug


Foto: Jostein Kolnes
Ullandhaug ligger vest for Mosvatnet i Hillevåg bydel og avgrenses i sør av Auglendshøyden, i nord av Tjensvoll, og i øst av Bekkefaret. Navnet har muligens sammenheng med ordet utland, som på gammelnorsk brukes om land der en ikke selv har sitt hjem eller land som ligger i utkanten av bebodde strøk. Ull/Ullin er mer sannsynlig som bakgrunn for navnet på haugen, og det dukker jo opp flere steder og henspiller på gamle forestillinger om en guddom "Ull" fra før vikingetid. I så fall har det trolig vært knyttet en kultus til dette stedet i den perioden. Ullandhaug er i et område med flere andre stedsnavn med svært gammmel og ukjent opprinnelse.

Ullandhaug med sine 138,95 meter er Stavangers høyeste punkt. Jåttånuten med sine 137,87 meter er den nest høyeste. 138 meter over havet imponerer kanskje ikke de fleste, men utsikten på toppen er imponerende. Fra toppen ses store deler av Jæren i sør, Ryfylkes fjell i øst, havet i vest og Boknafjorden i nord.

Mot vest breier Hafrsfjord seg. Det var her Harald Hårfagre nedkjempet sine siste fiender i sin streben etter å samle Norge til ett rike. Slaget, som ikke kan tidfestes helt nøyaktig (ca. 872-900 e. Kr.), står helt sentralt i historien om den norske rikssamlingen i vikingtiden.

Det 60 meter høye kommunikasjonstårnet ble bygd i 1964. Like ved tårnet står 13 marmorstøtter til minne om slaget i Hafrsfjord.
Marmorstøttene representerer de 13 småkongene som deltok i slaget.

På Ullandhaug finner du et gårdsanlegg fra folkevandringstiden (ca. 350-550 e. Kr). Som eneste sted i Norge finnes her rekonstruerte bygningene reist direkte på de gamle tuftene. To av husene er over 40 meter lange, og ildstedene er bevart og brukes  fremdeles. Forminnefeltet består også av en gravrøys fra bronsealderen og en rekke gravminner fra eldre og yngre jernalder.

Utsikt fra Ullandhaug mot øst

Foto: Erling Jensen

På Ullandhaug kan du oppleve håndverksteknikker og eksperimentelle arkeologiske forskningsforsøk. I 1967 og 1968 ble gårdsanlegget arkeologisk og naturfaglig undersøkt. Det var det største utgravningsprosjektet som var gjennomført i Rogaland. Utgravningene viste at husene egentlig var trehus. Steinveggene hadde ikke noen bærende funksjon, men isolerte og vernet mot vær og vind. Undersøkelsene viste også at husene var bygd som en grindkonstruksjon med to rekker takbærende stolper, og at veggene var bygd med stående plank. Det ble også funnet never og torv fra taktekkingen. Manglende stolper i endeveggene viste at takene hadde vært valmet.


Kong Olav V foretok den offisielle åpningen av Jernaldergården på Ullandhaug i juni 1972, som et ledd i markeringen av 1100-årsminnet for slaget i Hafrsfjord. Bare det minste huset var ferdig ved åpningen, men mot slutten av 1973 sto alle tre husene ferdig. Innredningsarbeidet fortsatte ennå i flere år. På Ullandhaug ligger også Universitetet i Stavanger.

Ullandhaug var minelagt under krigen og hadde i likhet med andre høydedrag blitt utstyrt med antiluftskyts. Etter krigen ble "tyskerbrakkene" på vestsiden av Ullandhaug brukt som boliger de første årene - før byen fikk nye boligområder fra tidlig av 1950-årene.

En tragisk hendelse fant sted 16. mai 1945 da elleve tyske soldater ble drept. Tyskerne drev med minerydding da en beruset nordmann fyrte av et skudd som traff en haug med miner. I tillegg til de elleve tyskerne ble også nordmannen drept av eksplosjonen. Hendelsen skjedde like ved det gamle bedehuset på Ullandhaug.

Kommunikasjonstårnet ble bygd i 1964. Foto: Ukjent

Etter 2. verdenskrig var det ofte hopprenn på sørsiden av Ullandhaug, og hopprennstillaset sto til det ble revet en gang i 1950-årene. Ullandhaug blir også brukt som et treningsområde for terrengløping, og er også et populært turområde.

2015©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.