Theodor Dahl
(1886 - 1946)


Foto: Utlånt av Rune Theodor Dahl.

Theodor Theodorsen Dahl ble født i Klepp 4. november 1886. Foreldrene var urmaker Theodor Edvard Nilsen Dahl og Karen Torkildsdotter Engelsvoll. Theodor kom til Stavanger i 1907 som journalist i Stavanger Avis. Han jobbet deretter en kort periode i Morgenavisen og Vestlandsposten, før han i 1917 gikk tilbake til Stavanger Avis og arbeidet der livet ut.

Foto: Erling Jensen

Dahl forfattet også flere bøker med jærsk humor, blant andre Jærsk lynne og humor, Under Jærens himmel, Jæren i syn og minne og Humor fra hav til hei. Han var en særpreget kåsør og en fargerik kulturpersonlighet i byen. Dahl bodde først i Risbakken på Blåsenborg, men kjøpte huset i Paradisveien 80 i Paradis rundt 1924. En bronsebyste er reist av Dahl i Paradisveien ved Pølsesvingen. Bysten ble reist av kunstneren Hubert Wilfan i 1975.

Foto: Erling Jensen

Theodor Dahl elsket Jæren, selv om han bodde i Paradis, ved Hillevågsvatnet. Han kunne som ingen annen gi ord til jærbuens kjærlighet til jord og natur. Han fanget det saftige jærske drøset og den saftige, treffende humoren. I en spesiell genre som han utviklet de senere årene i forfatterskapen skrev han en slags minnebøker uten sammen- hengende handling eller menneskeskildring. I disse jærbøkene spiller han ut sin lyse, barnslige frodighet, kobler naturskildringer til menneskeskildring og sosial skildring, og gjengir det rike, språklige tilfanget han hadde samlet opp gjennom årene. Den siste boken, Byen og menneskene, var et samarbeid med tegneren Henry Imsland.

Theodor Dahl var en gudbenådet forteller, sier de som møtte han. Han kunne trollbinde en forsamling eller et lag med stemninger, ordkunst og lun, frisk humor. Ofte begynte han om kvelden og var sittende å drøse til fram på morgenkvisten.
Han levde hele livet i Stavanger, men fikk en hytte på Orstad, Håbakkjen, og hit reiste han så ofte han kunne for å skrive. Han giftet seg i 1907 med Ingeborg Pedersen. De hadde fire barn.

Dahl hadde ikke annen utdanning enn folkeskolen og handelsskolen. Savnet av kunnskaper, av intellektuell drill, av trygg forankring i åndstradisjonen, var merkbart hos ham så lenge han levde. 18 år gammel begynte han som kontorist og byselger hos grosserer Bertel Svendsen i Stavanger. Han fikk jobb som journalist i Stavanger Avis i 1907, og arbeidet i flere aviser til han fikk fast jobb i Stavanger Avis i 1917. Mange av reportasjene hans fra denne perioden ble lagt merke til. Etter hvert fikk han bruke tiden på å intervjue eldre mennesker på Jæren og i Ryfylke.

Hjemme hos Theodor Dahl

Foto: Utlånt av Rune Theodor Dahl.

Denne arbeidsoppgaven passet Dahl utmerket, han kunne reise rundt og drøse med folk og samle alt av folkeminne fra det gamle Jæren. Barnebarnet, Ingebjørg Kleiberg, var ofte med ham. Hun forteller at han snakket og snakket med folk. Han skrev ingenting ned, men når han kom hjem, kunne han skrive ned det de hadde fortalt. Han snakket jærdialekt i alle år.

Theodor Dahl var et familiemenneske. Han og konen holdt et åpent hjem for slekt og for litterærer. Han var en barnefrom og gild mann som diktet eventyr for ungene, men var svært følsom og kom lett på gråten. Dessuten var han fælen, og ble skremt av sine egne fortellinger om troll og huldrer. Han ville helst ha selskap når det var mørkt om nettene og han satt våken. Han tok med barnebarnet på kino for å se Snehvit og de syv dvergene, men når heksen kom, måtte de gå ut.

Han hadde et svakt hjerte, og spurte alltid en yngre kollega, Jon Laberg, når han kom på jobb om morgenen:
- Æ eg blåe på lippene i dag?
- Det fins ikke antydning til blått på lippene dine.
- Godt, eg æ så redde for hjerta.
Han røkte mye pipe, drakk mengder med kaffe, men det var aldri snakk om alkoholmisbruk. Men selvsagt likte han å være sammen med venner og kolleger.
Theodor Dahl var en kjær kåsør og foredragsholder i distriktet, og konen var også med ham for å underholde, hun sang og spilte gitar. Det var hjertet som sviktet da han døde 5. mai 1946 i stuen på Håbakkjen.

Forfatteren fikk eget gatenavn oppkalt etter seg 31. august 2004.
Theodor Dahls gate ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien på Eiganes. Theodor Dahl ligger gravlagt på Lagård gravlund.

Gravstøtten til Theodor Dahl
Foto: Erling Jensen



Theodor Dahl skrev 14 bøker:            
Lyngheifolk - Stabenfeldts Forlag 1921.                          

Hanalandshanen - 1922
Steenske Forlag                          
Manden paa timpelleitet - Steenske Forlag1923                 
Runest-krossen - Steenske Forlag 1927                             
Jærsk humor - Stabenfeldt 1970
Jærsk lynne og humor - Dreyers Forlag 1932                     
Tre lys og to skjebner -
Aschehoug 1932              
Gullsteinen - Aschehoug 1933                              
En hest en prest og en morildmann - Aschehoug 1937
Jeg kranser min jord - Dreyers Forlag 1938
Under Jærens himmel - Stabenfeldt 1943
Jæren i syn og minne - Stabenfeldt 1943
Humor fra hav til hei - Stabenfeldt 1944
Til deg, du hei - Stabenfeldt 1944
Byen og menneskene - Stabenfeldt 1947
I tillegg kom boken
Jærsk humor i 1970 som ble utgitt av Stabenfeldt.

Minneplate satt opp 14. april 2013 ved Steintangen i Klepp:

Steintangen
Her budde Torkel Kristoffersen, kona Elen Nilsdotter og fire born i 1860-åra. Folketeljinga i
1865 fortel at Torkel var husmann utan jord og fattiglem.


Det femte og eldste barnet deira, dottera Karen, blei fødd 16.2.1851 og var ute i teneste i 1865.
I 1886 blei ho mor til forfattaren og journalisten Theodor Dahl.


Frå ca. 1875 budde Torkel og Elen nedst i Orstadbakken. Der hadde dei ei krambu der dei selde
sukker, kaffi, kringle, tobakk, salt og parafin mm.


2016©Erling Jensen


E-post: erlingpost@gmail.com


 Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.