Skoler i gamle dager

BLÅSENBORG SKOLE

BUØENS SKOLEHUS

DUES SPROGSKOLE
Skolen ble ledet av Stephan Due, en svært dyktig språklærer og aktiv i Brødremenigheten i Stavanger. Skolen holdt til i Asylgata 6, på hjørnet av Hetlandsgata. Den var i virksomhet i 1850-årene.

FRØKNENE RINGS PIKESKOLE
Det var syv søstre Ring. De overtok Jomfru Arenholdts skole i 1861. Laura, Josefine, Sally og Maria virket som lærere. Dorte, Hanna og Nathalie –hjalp til ellers. Fram til 1869 holdt skolen til i forskjellige lokaler, blant annet i Møbelmagasinet eller Petri skole ved Nytorget.


I 30 år holdt så Frøknene Rings skole til i eget lokale i Kongsgata 49 ved Breiavatnet. Fra 1897 fikk også gutter adgang til skolen. I 1899 flyttet skolen opp til nyoppførte lokaler i Birkelandsgata 2-4. Det var Josefine Ring som var den ledende kraft i skolevirksomheten i 40 år. I 1901 overtok adjunkt I.M.S. Platou driften. Da var det 352 elever, 14 lærerinner og fire lærere ved skolen. Josefine Ring døde i 1921, 86 år gammel.

Kongsgata 49 i 2005.
Foto: Erling Jensen


FRØKEN WIESES PIKESKOLE
Bolette Sofie Wiese ble født i Bergen 5. mai 1822. Hun kom til Stavanger i 1845, og begynte som guvernante hos familien Köhler i Hillevåg. I 1856 etablerte hun en pikeskole i Rosneshuset i Nedre Strandgate 16. Skolen fikk navnet Frøken Wieses pikeskole. 1. november 1856 ble 50 piker innskrevet som første kull i Frøken Wieses pikeskole.

Første året var det 50 elever ved skolen. I 1866 kjøpte hun av Fredrik Petersen en stor eiendom i Laugmannsgata 7. Det fulgte med en stor og vakker hage. Skolen holdt til her i over 30 år. I 1890-årene hadde skolen mer enn 200 elever.


Laugmannsgata 7.
Foto: Stavanger Byarkiv.

Lærerpersonalet besto av elleve lærerinner og fem lærere. I 1896 trakk Bolette seg tilbake, og overlot styringen til søsteren Johanna Wiese. Søsteren hadde vært med siden 1857, og i 1891 ble hun medbestyrinne. Skolen ble lagt ned i 1899, og de fleste elevene fortsatte på Storms skole og Frøknene Rings pikeskole.

HALVORSENS SKOLE
Skolen ble opprettet rundt 1870 av brødrene Halvor (teolog) og Laurits (filolog) Halvorsen. Skolen holdt til  i 
Hetlandsgata, rett overfor Asbjørn Klosters skole i Klostergården. Brødrene var unge og aktive, og de drev skolen med "fynd og klem". Uregjerlige gutter ble gjerne sendt dit. Skolen eksisterte fram til 1880.

HETLAND SKOLE
Skolen lå på Kyviksmarka i klokkerboligen i Karlsminnegata 6A. Dette huset ble reist i 1859, og skolen var i virksomhet fra 1865 og fram til 1910. Hetland skole overtok funksjonen til den gamle Blåsenborg skole som ble lagt inn under Stavanger kommune i 1848. I mellomtiden hadde skolen holdt til på Hetland prestegård på Bergeland. Etter at Hetland kommune bygde nytt skolehus på Hetlandsmarken i 1910, ble barneskolen flyttet dit. Hetland skole ble så framhaldsskole til et stykke ut i mellomkrigstiden. Det ble også arrangert flere språkkurs i dette skolehuset. I dag holder en barnehage til i huset.

HETLANDSMARKEN SKOLE

JOHANNES SKOLE

JOMFRU RASMUSSENS SKOLE
Skolen holdt til i Nykirkebakken og var i virksomhet til siste halvdel av 1800-tallet. Den ble drevet av jomfru Laura Rasmussen. Da jomfruen giftet seg og ble madam Ellingsen, skiftet også skolen navn til det samme. Det var opprinnelig en barneskole, både for jenter og gutter. Madam Ellingsen gikk over i almueskolen da de begynte å benytte lærerinner der, og hun overlot sin privatskole til et par av sine lærerinner, frk. Lea og frk. Gulliksen, og disse to drev den som ren pikeskole til en gang ut i 1890-årene.

JOMFRU WINSNES PIKESKOLE
Skolen holdt til i Kleivå. Den var nærmest en slags forskole for de høyere pikeskoler i byen, frøken Wieses og frøknene Rings. Kort tid etter 1877 måtte frøken Winsnes slutte med sin skolevirksomhet på grunn av en øyesykdom. En dag hun skulle til byen for å ordne med sterkere briller, tok hun feil av veien, gikk utfor en brygge og druknet.

JOSEPHINESTIFTELSEN
Stiftelsen hadde egen skole for foreldreløse og fattige piker fra 1834 til 1893. Fra 1840 holdt skolen til i stiftelsens lokaler i Kongsgata 48. Målet for undervisningen var å lære elevene opp til å bli duelige Tjenestepiger.

MADAM BERGS SKOLE
Skolen lå i  Vaisenhusgata 20. Skolen var i virksomhet i en periode fra 1860-årene. Det var egentlig en småskole for piker, men etter hvert fikk også guttene plass.

PLATOU SKOLE
Adjunkt I. M. S. Platou overtok driften av Frøknene Rings skole i 1901. Han fortsatte med privat middelskole, men nå både for gutter og jenter. Skoleåret 1903-1904 var det hele 463 elever ved skolen. Adjunkt Platou flyttet fra byen i 1910. Da overtok kaptein Carl Knap som skolestyrer. Da St. Svithuns skole ble etablert som kommunal middelskole opphørte virksomheten.

STAVANGER ARBEIDSSKOLE FOR GUTTER (ABBA)

ST. PETRI SKOLE
Skolen lå på Nytorget der hvor Metropolis nå ligger. I 1850 gikk flere snekkere i byen sammen om å reise Møbelmagasinet, en stor toetasjes trebygning for produksjon og salg av møbler. Dette tiltaket ble ikke vellykket, og i 1856 kjøpte Stavanger kommune eiendommen og bygde den om til St. Petri skole. Skolen ble nedlagt på slutten av 1920-årene. Fra 1929 holdt politiet til i bygget. Det ble revet i 1960, og nytt politikammer ble reist på tomta.

STORMS SKOLE
Skolen var en privat middelskole for gutter som leide lokaler i bygningen til Stavanger Tekniske Aftensskole i Vaisenhusgata 50. Den ble etablert i 1881 av premierløytnant Fredrik Storm. Han må ha vært litt av en type, for det heter at hans- Mandige kraft var underbygget av nedarvet kultur og av et lunt og lyst sinn. Dessuten hadde han betydelige musikalske anlegg, som var blitt høyt utviklet ved iherdig, målbevisst øvelse fra hans tidligste ungdomsår. Den militære graden utviklet seg også. Storm tituleres både som løytnant, kaptein og major.

De første årene var den kjente pedagogen Frits Hansen medeier og medstyrer. Og skolens offisielle navn var da Stavanger Private Middelskole. Fra 1895 ble den åpnet for jenter. Og to år senere, i 1897, overtok Fredrik Storm driften alene, nå under navnet Storms latin- og realskole. Ved århundreskiftet hadde skolen nesten 300 elever, hvorav 1/3 var jenter. Fra 1900 het skolen bare Storms skole. Skoleloven av 1896 åpnet for den nye modellen med fireårig middelskole som bygde på fem års folkeskole med kommunale stipender for alle barn. Da den nye kommunale middelskolen, St. Svithuns skole, startet i 1918/19, ble Storms skole lagt ned.

VENNENES SKOLE (KVEKERSAMFUNNET)
Allerede i 1825 startet Elias Tastad med undervisning for kvekernes barn. Men det var først i 1844 at skolevirksomheten kom inn i mer organiserte former, sannsynligvis i Tastad sitt nye forsamlingshus på Rosenkildehagen. Fra 1848 finner vi skolen i Klostergården i Hetlandsgata 2 (nåværende Pedersbakken 1). Da hadde avholdspioneren Asbjørn Kloster overtatt som lærer. Han drev Klosters private dagskole i samarbeid med Kvekersamfunnet fram til 1860, da han dro til hovedstaden for en periode. Kloster var tilhenger av radikale pedagogiske metoder, og han reagerte på at skolen skulle styres etter mønster fra Kvekersamfunnet i Storbritannia. Han skrev flere lærebøker og oversatte mye fra engelsk. Da Kloster sluttet, ble Vennenes skole reorganisert i 1861, og seks år senere flyttet skolen til nye lokaler i Store Skippergate 4. I dette store bygget var det både skole, elevinternat og lærerbolig. Peder Mathias Grønnestad var skolebestyrer fram til 1876, da overtok Tønnes Sandstøl. Han underviste og ledet skolen fram til 1906. Erik Aarek drev Vennenes skole til den ble nedlagt i 1912. Senere ble huset brukt til næringsformål. I en periode var det hermetikkfabrikk, og nå er det muslimsk moskè.

WAISENHUSETS SKOLE
Skolen ble startet av Lars Oftedal og var i virksomhet i Bethaniakvartalet og i Stiftelsesgata 9 på Bergeland fra 1876 til 1921. Skoletilbudet var rettet mot fattige og foreldreløse barn. Fra 1889 finner vi også Waisenhusets Arbeidsskole, med undervisningstilbud i håndarbeid og sløyd. Denne skolen holdt til både i Hetlandsgata 4 og i Vaisenhusgata 41. Lars Oftedal hadde for øvrig drevet skole for voksne fra 1874 i Nygatens Forsamlingshus. I den første planleggingsfase for bedehuset Bethania, var det snakk om at dette skulle være et skolehus, men skolevirksomheten ble lagt til et av de andre byggene i Bethaniakvartalet.

Stavanger folkeskole
Vi ved alle, at tilstanden ved denne bys folkeskoleinstitusjon ingenlunde er som den burde. Den nyder ikke almen tillid, dens lærerpersonale har mange og store skavanker, dens lokaler er slettere og simplere end nogen anden skoles, dens aand er folke-opdragelsens skjønne opgaver langtfra værdig. Men en ting er da absolut nødvendig: at man opgir disse spredte, daarlige lokaler, som leies hist og her i byen, og hvor enkelte klasser stues ind under lave tag og i mørke, ubekvemme rum.

Ti det gaar da virkelig ikke an for en by som Stavanger at gi sin folkeskole lokaler som de, eleverne sidder paa Blaasenborg, i byfogdhuset og tildels paa Petri. Hvor det blaaser tvert igjennem, saa lærerinden maa trække lodder på benene, naar det er koldt, og atpaa kline sig lige opi ovnen! Hvordan kan barna ha det i slige rum, hvilken interesse og lyst kan man vente at finde hos dem under slige omstændigheder?
(Stavanger Aftenblad 05.04.1900)

2017©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com