Rosenli


I Rosenli har Stavanger boligbyggerlag skapt et boligmiljø som er noe helt for seg selv innen Stavanger byområde. Like ved sjøen ble det i 1971 ført opp to store høyhus, det ene på 16, det andre på 17 etasjer. For å få maksimal effekt av beliggenheten ved fjorden har disse byggene fått en kantet utforming som gir en praktfull utsikt til alle sider. Heis og trapper er i byggenes midtparti. Disse høye og slanke byggene svaier ganske merkbart når det blåser kraftig, men det har beboerne vendt seg til. Dette er også noe byggenes arkitekt har regnet med under planleggingen. Utenom høyhusene er det også ført opp to lavblokker i Digranesveien. Disse er av mer konvensjonell karakter og området er omgitt av grøntarealer.

Opprinnelig var Rosenli en parsell av husmannsplassen Digernes. I 1899 ble parsellen kjøpt av Leonard Alexander Mydland som anla en stor hage på eiendommen, og fikk bygget Rosenli 12, det som vi i dag kaller Edlandshuset.  Her dyrket han bær og frukt til fremstilling av fruktvin som han solgte gjennom Vinmonopolet. Spesielt morellvinen var viden kjent, også langt utenfor landets grenser. Mydland fikk flere medaljer for morellvinen sin, også fra internasjonale utstillinger. Han produserte også kjøtthermetikk i kjelleren i samme bygget.

Det var Mydland som ga navnet Rosenli til eiendommen. Han startet i 1912 opp med produksjon av hermetikk i Rennesøygata 20, L.A. Mydland Canning Co. Men det gikk dessverre galt, i ca 1926 gikk L.A. Mydland konkurs og Stavanger Sparekasse ble eiere av Rosenli. Hermetikkfabrikken ble formelt oppløst i 1926.
 
I 1928 kjøpte Guttorm og Ragnhild Edland Rosenli av Stavanger Sparekasse. Guttorm var kommuneagronom på kommunegården der hvor Rogaland Sykehus ligger i dag. Kommunegården strakk seg fra Vålandstårnet og like ned til Bekkefaret. De flyttet da til Rosenli, og inn i Hetlandsmarken 36. Husene lå omtrent midt i mellom Digranesveien 21 og 23, midt i gaten. Mydland fikk fortsette å bo i Rosenli 12 mot å betale leie, som for det meste besto av vin som Guttorm måtte omsette til penger. Guttorm og Ragnhild fikk ni barn (seks gutter og tre jenter), som ble til god hjelp i gartneriet. På det meste bodde det 12 personer i det lille våningshuset, Hetlandsmarken 36. (Foreldrene, ni barn og en tjenestepike.)

Familien Edland produserte alle slags tenkelige vekster: Gulrøtter, neper, kål, poteter, tomater, agurker, meloner, druer og av blomster var det særlig roser, julegleder, alpefioler og krysantemum. En del ble solgt på Torget hver lørdag, men det var Jåtten fellessalg som kjøpte det meste av grønnsakene. Under krigen ble det også dyrket spinat, som ble hermetisert, og det var Stavangerfjord Packing som kjøpte det meste av avlingen. I 1943-44 kjøpte L. A. Mydland huset og eiendommen nede ved Wyllerfyret. Huset ble revet i 1982. Der nede startet L.A. Mydland opp med produksjon av marmelade til tyskerne, og det ga ham tilgang til større mengder sukker som han lurte unna og brukte til vinlegging. Vinen ble solgt på det illegale markedet.

På slutten av krigen flyttet familien Edland opp i Rosenli 12. Den eldste av sønnene, Tor,  forteller at det var en litt av en overgang å flytte opp i det svære huset. En 17. mai etter krigen hadde brødrene Edland sammen med kamerater feiret dagen i Edlandshuset. De hadde pyntet opp stuen med blant annet bånd i rødt, hvitt og blått som ble hengt opp fra vegg til vegg. Ragnhild, mor til Tor, var streng på at etter en fest skulle det ryddes opp umiddelbart. Så på morgenkvisten tok de ned båndene med nasjonalfargene, og snek seg inn i fjøset på Waisenhuset. Her ble båndene knyttet rundt grisene. Så når gårdsbestyreren skulle inn i fjøset på morgenen for å foreta fjøsstellet, fikk han seg en overraskelse.

En annen episode Tor husker, var om en kvige på Waisenhuset som hadde løpetid. Det var også en stut ute på jordet som helst ikke skulle ha noe kontakt med kvigen, så de måtte få kvigen inn i fjøset. Denne kvigen var litt vanskelig å ha med å gjøre, slik at Tor, brødrene og flere var med å hjalp til. Waisenhuset hadde da en gårdsbestyrer som var litt rødmusset i ansiktet og brukte briller, og han var også strengt kristen. Gårdsbestyreren gikk bak kvigen og dyttet på denne i baken, oppå halen, mens flere dro i halsbåndet. De var nesten kommet inn i fjøsporten når kvigen fant ut at den måtte gjøre sitt fornødne, og det at gårdsbestyreren presset hardt på baken på kvigen gjorde trykket uvanlig stort og dermed sto spruten rett i fjeset på gårdsbestyreren slik at hele ansiktet og brillene var dekket av møkk. Alle knakk sammen av latter, og når han hadde gravd av brilleglassene slik at det gikk an å se, var det en gutt som var tilskuer som sa: Hvis denne kvigen får en kalv som er rødflekkete og har briller, så vet vi hvem som er faren.

I 1967 ble eiendommen tvangsekspropriert av kommunen for 807.000 kroner. Tre måneder senere solgte kommunen tomten til Stavanger Boligbyggelag for 622.000 kroner. Da var veier og friareal trukket fra. Og i 1969 ble byggingen av høyblokkene påbegynt. Først Rosenli 15, som var innflyttingsklar høsten 1971. De første som flyttet inn var de i de nederste etasjene, og datoen var 20 september. I Rosenli 17 flyttet de første inn juni 1972. I lavblokkene var de første leilighetene i Digranesveien 9 klar 20. juni 1973, og de siste flyttet inn i Digranesveien 27. februar 1974.

På toppen av den ene blokken er det montert to webkamera. Det ene viser utsikt mot Lervig, og det andre mot Ryfylke. Webkamera finner man her.

2014©Erling Jensen

Kilde: Gunnar Roalkvam: Historien om Rosenli. B/L Rosenli.

Digranesveien

Foto: Erling Jensen

Solnedgang

Foto: Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com