Rosenkildehuset


Foto: Erling Jensen

-Peder! -Ja Charlotte, min kjære? -Du Peder, hvornår skal vi bygge et hus som viser at vi er lige så mægtige som Kielland-familien? -Eg gjørr alt for deg min kjære Charlotte, så eg sette igang me ein gang! -Tak Peder, min skønne dejlige husbond!

Muligens var det slik samtalen mellom ekteparet Peder Valentin Rosenkilde og  Charlotte Sophie Winsnæs var i 1812. Charlotte ble født i København, så om hun snakket dansk eller norsk er usikkert. Men ekteparet hadde vært gift i 16 år, man kan derfor anta at Charlotte også hadde et ord med i laget. Peder solgte familiens gamle kjøpmannsgård som lå på Straen. Den ble solgt på auksjon, og det var snekkermester Svend Stoerhoug som fikk tilslaget med et bud på 650 spesiedaler. Men Peder forlangte at det gamle bygget ble revet i løpet av åtte dager, det nye bygget ville han ha opp i en fart. Etter at rivingen var ferdig og eiendommen ryddet var det kun et gammelt sjøhus som sto igjen.

Hvem var Peder?
Peder Valentin Rosenkilde ble født 6. august 1772 i Stavanger. Etter utdannelse i Hamburg, begynte han som forretningsmann. Etter hvert kom hans hovedinteresse til å dreie seg om skipsfart, og han anskaffet en rekke fartøyer. Etter hvert var han både kjøpmann, reder, konsul, stadshauptmann og politiker. Peder representerte Stavanger ved Riksforsamlingen på Eidsvoll, der han ble en begeistret tilhenger av selvstendighetslinjen. Han var en holden og ytterst respektert herremann i gamle dagers Stavanger.

Stavangers største bolighus
Våren 1813 sto det som i dag blir kalt for Rosenkildehuset ferdig oppført. Den nye kjøpmannsgården besto av bolighuset, det gamle sjøhuset med en trebrygge til Vågen, et eldhus med skorstein og bakerovn, en stall, og en terrassehage på oppsiden av Nedre Strandgate. Huset var på denne tiden Stavangers største bolighus bygd i tre. Det var 25 m langt, 6,6 m bredt og 12,5 m høyt og inneholdt 20 værelser, 32 vinduer og seks ovner.

Imponert over byggverket
Branntakseringsnemda ble så imponert av kjøpmannsgården at de takserte den til 42600 spesiedaler. Til sammenligning kan det nevnes at samme nemd hadde taksert Domkirken til 8000 spesiedaler. Og selv om Rosenkildehusets verdi ble nedjustert i 1817 til 6300 spesiedaler, så er det ingen tvil om at både Charlotte og Stavangers befolkning var meget imponert over byggverket til Peder.

Prins Christian Fredrik
I 1813 ble prins Christian Fredrik utnevnt til stattholder og øverstkommanderende i Norge. Hans oppdrag var også å reise omkring i landet for å styrke båndene mellom Danmark og Norge. Den 18. september 1813 fylte prinsen 27 år. I Stavanger skulle han også feires, og Peder sto i spissen for arrangementet. Til å begynne med ble festlighetene holdt i friluft, og skuespiller Knudsen sang og deklamerte til prinsens ære. Dessuten fremførte 24 hvitkledde damer en nydiktet sang som priste den unge prinsen. Etterpå innbød Peder til konsert i sitt nye hjem, og Charlotte sang solo samt duetter sammen med skuespiller Knudsen. Så var det kveldsmat for dem som var inne i huset. Men festen hadde tilhørere utenfor også hvor folk deltok som best de kunne. Når det ble ropte hurra inne, så lød det straks hurra utenfor også.

Stavanger Rockeklubb
167 år senere, nærmere bestemt 8. november 1980 ble det på ny konsert i Rosenkildehuset. Stavanger Rockeklubb arrangerte sin første konsert i det gamle hjemmet til Peder og Charlotte. På plakaten sto Bergensbandet Krampe og de lokale Mops og Det Pene Bæn. Mer enn 300 ungdommer forsøkte å komme inn på Rosenkildehuset i løpet av kvelden. Markedsføringen besto av en plakat som ble laget av bokstaver klippet ut av Stavanger Aftenblad. Denne ble kopiert i 20 eksemplarer og hengt opp rundt omkring i byen. Men det ble ikke ropt hurra etter denne konserten, lokalene var så tilgriset at Studentsamskipnaden nektet Stavanger Rockeklubb videre bruk av Rosenkildehuset.

Fabrikklokale og dampkjøkken
Peder Valentin Rosenkilde døde i 1836, og sønnen Børge drev virksomheten videre. I 1870-årene kom firmaet i store økonomiske vanskeligheter, og huset havnet senere på tvangsauksjon. Tørres Andersen Rønneberg som drev T. Rønneberg Preserving Co. kjøpte da Rosenkildehuset for 21000 kroner. Han brukte huset som bolig, kontor og fabrikklokale. I 1898 installerte Rønneberg et dampkjøkken, og fra kjøkkenet ble det daglig produsert 500 middagsporsjoner. Stavanger kommune overtok driften i 1916 og drev det videre under navnet Matsalgets Kafé, som forøvrig ble nedlagt i 1974. Fra 1957 til 1973 holdt Stavanger Arbeidskontor til i bygget, og senere Studentsamskipnaden og Rogaland Distriktshøgskole.

             Foto: Erling Jensen
Stavangers første vannfontene
Huset Peder Valentin Rosenkilde hadde fått bygd forfalt utover 1900-tallet, men i 1975 ble et omfattende rehabiliteringsprosjekt iverksatt. Sjøhusbebyggelsen foran Rosenkildehuset ble revet i mars 1984, og rehabiliteringen av Rosenkildehuset ble gjennomført på rekordtid. Siden 1994 har Rosenkildehuset vært tilholdssted for Næringsforeningen i Stavanger-regionen.
Foran Rosenkildehuset står Stavangers første vannfontene, den ble plassert her i 1985. Fontenen ble kjøpt fra Andrew Handyside & Co Ltd. i Derby, England i 1865 for 1000 riksdaler, og har siden stått på ulike steder i byen. Den sto først på torget og erstattet den gamle brønnen og Mortepumpå. Peder Valentin Rosenkilde døde i Stavanger 10. juli 1836, 63 år gammel. Men 80 år senere, i 1916, ble en annen kjent skikkelse i Stavanger født. Det var han som senere ble en pådriver for å redde både Rosenkildehuset og Gamle Stavanger, nemlig arkitekt og byantikvar Einar Hedèn.

2010©Erling Jensen

Denne artikkelen ble også publisert i Lokalavisen uke 15, 2010.

Kilder: Hans Eyvind Næss: Gamle Stavanger – historien i og mellom husene, 1998.
               Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger. 

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n