Reperbanene


Berentsens reperbane. Foto: Ukjent.

Repslagerhåndverket var et viktig yrke i en gammel sjøfartsby. De veldige mengder tauverk som gikk til for å rigge opp den stadig økende seilskipflåten, ble fremstilt ved byens mange reperbaner. Råvaren var hamp, og den beste hampen ble produsert ved Rigabukta. Dette ble derfor en svært populær returlast for mange av stavangerskutene som fraktet sild til Riga og Pernau. 

I siste halvdel av 1800-tallet hadde omlag 200 mann sitt faste arbeid på byens reperbaner. Det var ti av dem, og seks av dem befant seg på Hetlandshalvøya, deriblant de tre største: Cederberghbanen, Berentsens reperbane og Köhlers bane i Hillevåg.
Cederberghbanen var den eldste. Den ble anlagt i 1785 av Erik Tollefsen Berge som hadde bygslet jord til den fra Svankevigå og vestover til St. Hansbekken. Reperbanen hadde sitt løp omtrent der hvor St. Hans gata befinner seg. Banen ble i 1836 kjøpt av Andreas Cederbergh som drev den til sin død i 1858. Den ble da overtatt av et interessentskap som drev den til 1909. Dens offisielle navn var Stavanger Reperbane, men den ble vanligvis kalt Cederberghbanen så lenge den var i drift.

Reperbanen var omtrent 340 meter lang. Gjennom mer enn hundre år hadde det dannet seg to gateløp langs den lange, rødmalte bygningen. De kjenner vi i dag som Øvre og Nedre Banegate. 


Bildet er tatt rundt 1910 og viser Stavanger Reperbane. Foto: Statsarkivet i Stavanger.

Berentsens reperbane var 300 meter lang og en av Norges største og mest kjente. Den ble anlagt på gården Spilderhaugs grund som ble kjøpt av kjøpmann og skipsreder Erik Berentsen d.e. i 1864. Hans svigersønn Charles Racine var i mange år bedriftsleder ved banen. Reperbanen gikk fra Pedersgata og sørover langs Haugesundsgata. Den var i drift fra 1865 til 1918.


Arbeidere ved Berentsens Reperbane ved Kjelvene. Foto: Stavanger Byarkiv/Hakon Johannessens fotoarkiv.

Hillevågsbanen, som den kaltes, ble bygd i 1850 av handelshuset Köhler som hadde et stort skipsverft på gården Hillevåg på vestsiden av Hillevågsvatnet. Her var det for liten plass til det store og langstrakte areal som en reperbane ville kreve. Dermed bygslet handelshuset et areal på Hetlandshalvøya tvers over innløpet til Hillevågsvatnet og anla en stor reperbane med delvis innebygd spinneri. Denne banen var i drift til et stykke inn i 1890-årene.

Utenom de tre store reperbanene som her er nevnt var det på Hetlandshalvøya tre mindre baner som alle var konsentrert om Lervig. Den såkalte Stokkabanen var den største og hadde et innebygd spinneri. Banen var oppkalt etter eieren Jørgen Olsen Stokka og lå like ved det stedet hvor Hagltårnet ble reist. Banen ble senere solgt til Hans Olsen som drev den til 1910.

Andersens reperbane lå langs veien på vestsiden av den senere Stavanger Cementvarefabrik. Banen brant ned i 1874 og ble ikke bygd opp igjen. Den tredje reperbanen i Lervig var den såkalte Todnembanen, som var en mindre bane med åpen spinnevei i retning mot Stokkabanen.

Birkelands reperbane. Kristian Birkeland (Kristian i Krogen) hadde en åpen reperbane på Eiganes. Den lå vest for Eiganesveien 113, bispeboligen, og hadde spinnevei nordvestover.

Verslandsbanen lå langs østsiden av Kalhammerveien, nordover fra Bjergstedparken. Banen var delvis overbygd og den var i drift i 1880-årene. Den var oppkalt etter eieren, bonde og repslager, Knud Enoksen Versland.

Vålandsbanen lå på høydedraget ovenfor det gamle fengselet på Lagård (Lagårdsveien 43). Denne banen tilhørte lensmann Gunder Vaaland som døde i 1876. Den ble seinere overtatt av en som het Gunnar Johnsen. Vålandsbanen hadde åpen spinnevei sørover.

Fra 1770-årene ble det også drevet reperbane langs vestsiden av ytre del av Løkkeveien. Repslager Gert Gertsen fra Bergen fikk bygget seg våningshus på trekanten mellom Løkkeveien, Tastaveien (nåværende Rosenberggata) og det senere Bybergstykket. Reperbanen må tydeligvis ha ligget langs bakken opp mot Tastaveien (Rosenberggata). Repslager Cornelius Middelthun fra Bergen, som overtok i 1787, anla reperbanen lengre nede, på nedsiden av det senere Bybergstykket. Reperbanen ble etter tur overtatt av flere kjente Stavanger-repslagere inntil Stadshauptmand L.W. Hansen kjøpte og rev den i 1855.

2018©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com