Paradis
Foto: Erling Jensen
Paradis
er navnet på skråningen fra Storhaug ned til
østbredden av
Hillevågsvatnet.
Navnet er først kjent fra en eiendomstvist i 1686. Da
kalte sogneprest Jens Godzen dette området for Paradis. Paradis ble
utlagt til tomter i 1872, og
det var altså ikke de som slo seg til her som døpte området for Paradis.
Senere hørte store deler av Paradis til Søren Berners eiendom, Storhaug.
Disse frodige og sør-vest vendte
bakkene har nok tidlig vært
attraktive for både dyrking og bosetning. Derfor er navnet ikke
tilfeldig valgt. De fleste boliger som ligger i Paradis i dag skiller
seg da også noe ut fra det som ellers er vanlig i bydelen. På sett og
vis kan vi si at Paradis er blant de mer "fornemme" strøk på Storhaug.
Skipsreder Dagfin Berner bygde et karakteristisk hus i sveitserstil i
1875. Det var tegnet av arkitekt Henrik Nissen som også tegnet
Breidablikk. Da Berner døde i 1893, ble eiendommen, som har adresse
Paradis 5, kjøpt av den kjente kvekeren og skipsrederen Thorstein
Bryne
(1852-1941). Den kjente forfatteren Theodor
Dahl flyttet til Paradisveien 80 rundt
1924. En bronsebyste er reist av Dahl
i Paradisveien like ved
Pølsesvingen.
Paradisområdet ligger i
forlengelsen av Stavanger
sentrum mot sør, langs Lagårdsveien (RV 44), jernbanen og Hillevågsvatnet.
Området er på ca. 211 da og det meste av dette er benyttet av NSB til
jernbaneformål og av Linjegods til godstransport. Grunneier i området
er NSB og Stavanger kommune. Flere statlige virksomheter som politi,
fylkesmann og vegsjef er etablert langs Lagårdsveien. Paradis ligger ca
1-2 km fra Stavanger sentrum.
Paradisområdet vil trolig bli utviklet som et supplement til Stavanger
sentrum, for på denne måten å styrke Stavanger sentrum som kommune- og
fylkessenter.
