Vatnet ved flat mark
Mosvatnet betyr vatnet ved flat mark.
Det er er på 497 dekar og 3,2 meter
på
det dypeste. Innsjøen ligger 37 meter over havet, og turstien rundt er
3,2 kilometer lang. Mosvatnet er det mest brukte friluftsområdet i Stavanger.
Drikkevannskilde Den
store bybrannen på Holmen i 1860 viste at Stavanger hadde en svak
vannforsyning. I 1863 igangsatte derfor byens myndigheter byggingen av
et nytt vannverk ved Mosvatnet som både skulle gi innbyggerne skikkelig
drikkevann og brannmannskapene bedre slukkevannstilgang om det ble
nødvendig. Pumpehus ble reist og vannledning ble lagt langs Madlaveien.
Vannstanden ble økt betydelig, og flere små holmer og steiner forsvant.
Kommunen eksproprierte flere eiendommer langs vatnet for å hindre
forurensing av drikkevannskilden. I 1865 var anlegget klart til bruk,
og ut på nyåret 1866 rant vannet for første gang fra Mosvatnet. Det ble
lagt ned 10 km rør, og samtidig også anlagt 83 brann-kummer. Men
Mosvatnet hadde ikke nok kapasitet til å forsyne den stadig voksende
byen med drikkevann. Allerede i 1903 kjøpte Stavanger kommune
vannrettighetene til Store Stokkavatn som fra 1930 ble byens nye
vannreservoar.
Nødsarbeid
Turveien mellom Mostun og Mosvangen Camping ble bygd mellom 1925 og
1934. Her finner man en stein
merket "Arbeidsfylkingen 1934".Veien ble
bygd av nødsarbeidere, og har av den grunn fått navnet
”Selvhjelpsveien”. Daglønnen for å bygge veien var 90 øre.
Grensebauta
Langs sør- og vestsiden av Mosvatnet finner man grensebautaer merket
"1905". Det var i dette året store deler av Storhaug,
Våland og denne siden av Mosvatnet ble innlemmet i byen.
Skøytemesterskap
Fra 1920-årene sto det plassert to ishus langs Mosvatnet. På
enkelte vintrer kunne 12-14 mann være engasjert med
skjæring av is. Denne isen ble brukt av byens restauranter,
sykehus, fabrikker og fiskebåter. Mosvatnet var arena for
skøyteoppvisning, kunstløp, lokale
skøytemesterskap og travløp i tillegg til vanlig
publikumsskøyting. En av dem som gjorde et godt
løp var Sonja Hennie. I
1960-årene skal det også ha vært en same innom Mosvatnet
for å vise fram sine reinsdyr.
Rikt
fugleliv Ellers
har Mosvatnet et rikt fugleliv. I 1998 ble det observert 143
forskjellige fuglearter. Her nevnes stokkand, toppand,
hettemåke, knoppsvane og sothøne. I
bøkeskogen finnes det bokfink, gråtrost,
rødvinget trost, lauvsanger, kjøttmeis og
rødstrupe. Man antar at mellom 30 000-40
000 kråker overnatter i trærne her. Mer enn 50 arter hekker eller
har hekket i området. Flere av
disse fugleartene er sjeldne, og Mosvatnet har derfor nasjonal
verneverdi.
Foto: Erling Jensen
Flaggermus
Som det eneste stedet i Norge er det registrert troll- og
tusseflaggermus ved Mosvatnet. Men det er Dvergflaggermus og
Nordflaggermus som er de mest tallrike ved vatnet.
Fisk
Det er ørret, sik og stingsild i Mosvatnet, og fisken er ufarlig å
spise. Tidligere var det også ål i vatnet.
Striden
om Mosvatnet
Friedrich Petersen fikk det for seg at vannstanden i Mosvatnet
måtte heves. Han besluttet dermed å
forhøye stemmen ved utløpet av Mosvatnet med en
halv alen. Det ble reist tvil om han hadde rett til å
gjøre dette. Nabo Ole Gabrielsen Ullenhoug mente at noen av
hans rettigheter var blitt fratatt. Tvisten mellom Friedrich Petersen
og Ole Gabrielsen Ullenhoug ble forsøkt løst ved
forlik. Dette lyktes ikke, og dermed ble saken brakt inn for retten.
Saken ble behandlet på et ting på gården
Nedre Østråt i juli 1806 under ledelse av
sorenskriver Thrap. Dommen endte med at Petersen måtte
begrense utbyggingen. Denne dommen fikk senere stor betydning for
familien Kielland som ville anlegge en vannledning fra Mosvatnet. Saken
havnet i høyesterett i 1846, og resultatet av denne dommen
ble at enkemadam Köhler hadde enerett til å lede
vann bort fra Mosvatnet. Fra dommen nevnes følgende punkter:
”Stemmen
med Mosvatnet måtte være tilknyttet kvernbruket og
stadig vedlikeholdes. Stemmen måtte holdes på en
måte som gjorde at vannet ikke kunne
forhøyes. Vannet måtte ikke overstige holmen nord
for stemhuset. Dersom stemmen ble forhøyet, ville trolig
vannet trenge inn der Holen lå,og gjøre
skade på markene. I østre enden av Mosvatnet
måtte det lages til et avløp på fire
alen som hindret vannet fra å gjøre skade
på Holens eiendom”.
"Etter at
Petersen var blitt eier av møllebruket, ble
ålefisket opphørt. Grunnen var at stamluken ble
holdt mer lukket enn tidligere, samtidig som andre innretninger i
stemhuset gjorde det vanskelig for ålen å komme
forbi. Hvis Petersen eller senere eiere av møllebruket
måtte åpne stemluken, burde den åpnes fra
bunnen av, og grunnen jevnes eller planeres slik at ålen
uhindret kunne ta seg inn i kverndammen. Dermed ville Holens eiere
kunne nytte ålefiske som før”.
Denne saken ble dyr for Friedrich Petersen. Han ble dømt til
å betale saksomkostninger på 30 daler.
Striden
om Mosvatnet II
Om det blir noe ny strid får tiden vise, men det arbeides nå med et
kunstprosjekt i Mosvatnet. Det er foreslått å bygge et 13 meter høyt
kunstverk som skal stå midt i Mosvatnet. Kunstverket heter "House to
Watch the Sunset" og er skapt av sveitseren Not Vital.
Statuen Årvåken av Hilde Mæhlum skuer ut mot Mosvatnet Foto: Erling Jensen
Kunst
Rogaland
Kunstmuseum ligger i Mosvannsparken. Det er også plassert en rekke skulpturer
ved Mosvatnet, blant annet Barbarkvinnen av Magnus
Vigrestad og Årvåken av Hilde Mæhlum.
