Mosvatnet


Foto: Erling Jensen


Mosvatnet
betyr vatnet ved flat mark. Det er er på 497 dekar og 3,2 meter på det dypeste. Innsjøen ligger 37 meter over havet, og turstien rundt er 3,2 kilometer lang. Mosvatnet er det mest brukte friluftsområdet i Stavanger.

Drikkevannskilde
Den store bybrannen på Holmen i 1860 viste at Stavanger hadde en svak vannforsyning. I 1863 igangsatte derfor byens myndigheter byggingen av et nytt vannverk ved Mosvatnet som både skulle gi innbyggerne skikkelig drikkevann og brannmannskapene bedre slukkevannstilgang. Pumpehus ble reist og vannledning ble lagt langs Madlaveien. Vannstanden ble økt betydelig, og flere små holmer og steiner forsvant. Kommunen eksproprierte flere eiendommer langs vatnet for å hindre forurensing av drikkevannskilden. I 1865 var anlegget klart til bruk, og ut på nyåret 1866 rant vannet for første gang fra Mosvatnet. Det ble lagt ned 10 km rør, og samtidig også anlagt 83 brannkummer. Men Mosvatnet hadde ikke nok kapasitet til å forsyne den stadig voksende byen med drikkevann. Allerede i 1903 kjøpte Stavanger kommune vannrettighetene til Store Stokkavatn som fra 1930 ble byens nye vannreservoar.

Nødsarbeid
Turveien mellom Mostun og Mosvangen Camping ble bygd mellom 1925 og 1934.
Her finner man en stein merket Arbeidsfylkingen 1934. Veien ble bygd av nødsarbeidere, og har av den grunn fått navnet Selvhjelpsveien. Daglønnen for å bygge veien var 90 øre. 

Grensebauta
Langs sør- og vestsiden av Mosvatnet finner man grensebautaer som er merket med årstallet 1905. Det var i dette året store deler av Storhaug, Våland og denne siden av Mosvatnet ble innlemmet i byen.

Skøytemesterskap
Mosvatnet var arena for skøyteoppvisning, kunstløp, lokale skøytemesterskap og travløp i tillegg til vanlig publikumsskøyting. En av dem som gjorde et godt løp var Sonja Hennie. 20. februar 1954 arrangerte sportsklubben Jarl skøyteløp. Storheter som Hjallis, Roald Aas, Sverre Haugli og australieren Colin Hickey skulle stille til start. Det var imidlertid så mye folk på isen at den brast, og skøytestevnet ble avlyst.

Fra 1920-årene sto det plassert to ishus langs Mosvatnet. På enkelte vintrer kunne 12-14 mann være engasjert med skjæring av is. Denne isen ble brukt av byens restauranter, sykehus, fabrikker og fiskebåter.

I begynnelsen av 1960-årene var en same innom Mosvatnet for å vise fram sine reinsdyr.

Rikt fugleliv
I 1998 ble det observert 143 forskjellige fuglearter i Mosvatnet. Her nevnes stokkand, toppand, hettemåke, knoppsvane og sothøne. I bøkeskogen finnes det bokfink, gråtrost, rødvinget trost, lauvsanger, kjøttmeis og rødstrupe. Man antar at mellom 30 000-40 000 kråker overnatter i trærne her. Mer enn 50 arter hekker eller har hekket i området. Flere av disse fugleartene er sjeldne, og Mosvatnet har derfor nasjonal verneverdi.


Foto: Erling Jensen

Flaggermus
Som det eneste stedet i Norge er det registrert troll- og tusseflaggermus ved Mosvatnet. Det er imidlertid Dvergflaggermus og Nordflaggermus som er de mest tallrike ved vatnet.

Fisk
Det er ørret, sik og stingsild i Mosvatnet, og fisken er ufarlig å spise. Tidligere var det også ål i vatnet.

Striden om Mosvatnet
Friedrich Petersen fikk det for seg at vannstanden i Mosvatnet måtte heves. Han besluttet dermed å forhøye stemmen ved utløpet av Mosvatnet med en halv alen. Det ble reist tvil om han hadde rett til å gjøre dette. Nabo Ole Gabrielsen Ullenhoug mente at noen av hans rettigheter var blitt fratatt. Tvisten mellom Petersen og Ullenhoug ble forsøkt løst ved forlik. Dette lyktes ikke, og dermed ble saken brakt inn for retten. Saken ble behandlet på et ting på gården Nedre Østråt i juli 1806 under ledelse av sorenskriver Thrap. Dommen endte med at Petersen måtte begrense utbyggingen. Denne dommen fikk senere stor betydning for familien Kielland som ville anlegge en vannledning fra Mosvatnet. Saken havnet i høyesterett i 1846, og resultatet av denne dommen ble at enkemadam Köhler hadde enerett til å lede vann bort fra Mosvatnet. Fra dommen nevnes følgende punkter:

”Stemmen med Mosvatnet måtte være tilknyttet kvernbruket og stadig vedlikeholdes. Stemmen måtte holdes på en måte som gjorde at vannet ikke kunne forhøyes. Vannet måtte ikke overstige holmen nord for stemhuset. Dersom stemmen ble forhøyet, ville trolig vannet trenge inn der Holen lå, og gjøre skade på markene. I østre enden av Mosvatnet måtte det lages til et avløp på fire alen som hindret vannet fra å gjøre skade på Holens eiendom”.

"Etter at Petersen var blitt eier av møllebruket, ble ålefisket opphørt. Grunnen var at stamluken ble holdt mer lukket enn tidligere, samtidig som andre innretninger i stemhuset gjorde det vanskelig for ålen å komme forbi. Hvis Petersen eller senere eiere av møllebruket måtte åpne stemluken, burde den åpnes fra bunnen av, og grunnen jevnes eller planeres slik at ålen uhindret kunne ta seg inn i kverndammen. Dermed ville Holens eiere kunne nytte ålefiske som før”.

Denne saken ble dyr for Friedrich Petersen. Han ble dømt til å betale saksomkostninger på 30 daler.

Statuen Årvåken av Hilde Mæhlum skuer ut mot Mosvatnet

Foto: Erling Jensen

Kunst
Rogaland Kunstmuseum ligger i Mosvannsparken. Det er også plassert en rekke skulpturer ved Mosvatnet, blant annet Barbarkvinnen av 
Magnus Vigrestad og Årvåken av Hilde Mæhlum.

I 2010 ble det er foreslått å bygge et 13 meter høyt kunstverk som skulle stå midt i Mosvatnet. Kunstverket heter "House to Watch the Sunset" og er skapt av sveitseren Not Vital.

2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com