Marøyene


Foto: Erling Jensen

Litla Marøy og Stora Marøy ligger i fjorden øst for Storhaug. Navnet stammer sannsynligvis fra det gammelnorske "marr", som kan bety hav eller sjø. I gamle dager bodde det folk på Marøy.

I 1809 fikk en husmann på Digernes, Thore Hansen, rett til "at opføre seg et Huus paa den største af disse øer, og derefter at oprydde og dyrke saa meget han formaar på begge Marøerne".

Thore Hansen som bodde i Ramsvig, drev gården på Marøy fram til 1822. Deretter ble øyene bare brukt til beite. I 1848 kjøpte Peder Pandevig gården Digernes med Marøyene. I 1871 ble begge Marøyene skilt ut fra Digernes og fikk eget gårdsnummer med to bruksnummer. Det ble drevet gårdsbruk fram til 1916. Da kjøpte Stavanger Natmission Stora Marøy for 8000 kroner.


Nattmisjonen ble stiftet i 1909 og var drevet av Håkon Storm og Ludvig Monsen, populært kalt Storm-Monsen, to kristne idealister som drev forskjellige former for sosialt arbeid og evangeliseringsvirksomhet. Allerede 23. januar 1913 hadde de innviet et kursted for alkoholikere på Marøy. Men så skulle det virkelig satses på øysenteret som de døpte om til Berøen eller Bærøya.

Annonse i Stavanger Aftenblad 1913

De kjøpte også motorkutteren Ebenezer som skulle være bindeledd mellom øya og byen. I 1916 kjøpte de øya for 8000 kroner. Men det lyktes ikke med denne type drift, og i 1917 ble Stavanger Natmission nedlagt.

Stavanger kommune overtok Marøya i 1918 for 9100 kroner. Fram til 1923 ble gården forpaktet vekk, og gård- sanlegget forfalt. Etterpå kjøpte Staten Marøy for 10 000 kroner. Målsetningen var å bruke den til karantene- stasjon for husdyr. Stavanger kommune fant etter hvert ut at karantenestasjonen aldri kunne bli det den var ment å bli, fordi det var vanskelig å landsette storfe på Marøy. Farvannet rett utfor holmen mellom Rosenli og Usken var for grunt for større båter. Øya hadde denne funksjonen fram til slutten av 1930-årene. Rett etter 2. verdenskrig overtok Stavanger kommune igjen eiendomsretten, og gården ble nok en gang forpaktet vekk.

I noen år drev Wilhelmine Sivertsen, som opprinnelig kom fra Torshavn på Færøyene, karantenestasjon for sau og storfe i privat regi. Hun var blitt gift med en norsk maskinist, og de fikk fire barn. Men mannens skip forliste, og hun ble sittende alene igjen med de små. Datteren og svigersønnen bodde også på Marøy.


I 1958 flyttet de siste til fastlandet og tok husdyra med seg. Det tok en høst og en vinter, så var forfallet begynt på huset og låven. Det ble helt stille på øya. Bare måkeskrik og bølgeskvulp fra forbipasserende båter og plattform- understell fra Gandsfjorden og Jåttåvågen brøt stillheten langs berg og knatter.

Rogaland Jeger og Fiskerforening leide deretter øya for å drive med hareoppdrett. Foreningen plantet også ut 5000 sitkagran og buskfuru i 1960-årene. Hareoppdretten ble avviklet i 1980-årene, og nå brukes bare Marøy til friluftsliv og rekreasjon.

Ryfylke Friluftsråd har tilsyn med øyene. Sammen med parkvesenet, foreninger og enkeltpersoner foregår det et prosjekt for å reparere brygger, hustufter og steingjerder. Tanken er også å gjenskape noe av den naturlige vegetasjonen på øya.

Påsken 2002 satte Stavanger kommune ut sau på Marøy. Her finnes det også kaniner som overvintrer og her skal båtfolket kunne gå i land og kose seg. 

Sjøfuglreservatet på Litle Marøy
På Store Marøy kan du gå i land hele året. På Litle Marøy er det forbud mot ilandstigning fra 15. april til 1. august. I denne perioden må alle båter også holde seg minst 50 meter fra øya. De strenge reglene skyldes at Litle Marøy er naturreservat.

Den vesle øya på 38 dekar, ble vernet i 1982 på grunn av sin store hekkekoloni av sjøfugl. Hvert år hekker flere hundre måker på øya. Fiskemåkene er i flertall, men her hekker også mange gråmåker og litt færre svartbak. Tjeld, makrellterne, ærfugl og siland er også faste innbyggere på Litle Marøy. Her skal fuglene ha et fristed der de kan klekke sine egg og få fram sine unger uten forstyrrelser. Derfor er det viktig at alle respekterer frednings- bestemmelsene på øya som antagelig har den største sjøfuglkolonien i Stavanger.


Marøyene ligger til høyre i bildet. Foto: Google Maps


2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com