Illegale aviser i Rogaland

De illegale avisene gikk fra hånd til hånd med nyheter som avslørte de tyske okkupantenes og de norske nazistenes løgnpropaganda. De formidlet nyheter om krigens gang, paroler fra hjemmefronten, kirkens og lærernes motstandsledere, og de mobiliserte til moralsk kamp mot okkupasjonsmakten og deres håndlangere.


Det var mange praktiske oppgaver som skulle løses for å få ut de illegale avisene. Det var en dugnadsjobb som engasjerte mange mennesker i ulike ledd i produksjonskjeden, en nødvendig- het, men også en arbeidsform som innebar stor risiko for å bli oppdaget.

Illegal avis skjult i en vedkubbe.
Foto: Norsk hjemmefrontmuseum

Flere hundre rogalendinger var med på utgivelse og distribusjon av de illegale avisene. Mange av ildsjelene havnet i utryddingsleirer etter at tyskerne rullet opp det illegale avisarbeidet sommeren 1942. Det var bare i første delen av krigen avisarbeidet hadde noe særlig omfang i Rogaland. Produksjonen var stort sett avgrenset til Stavanger og Sandnes. Distribusjonsnettet dekket et mye større del av fylket, og opplaget var et par tusen for den største avisen.

Et særpreg ved avisarbeidet var at det var dominert av politisk radikale folk fra arbeiderungdomsmiljøet. Dette gjaldt de to viktigste avisene, Stritt folk og Frihet, som også hadde et nært samarbeid. Stritt folk var den eldste.

Stritt folk
Avisen ble startet av Einar Andreassen og kom med sitt første nummer 1. oktober 1940. Den var en av de første illegale avisene i landet, og den første i Rogaland. Bak avisa sto tre ungdommer som jobbet på sykkelfabrikken i Sandnes, Einar Andreassen, Per Ellingsen og Leif Ånestad. Andreassen var sekretær i fagforeningen og hadde tilgang til skrivemaskin og en liten, flat duplikator. Det første nummeret ble laget i fabrikkens gamle spisesal i et opplag på 500 eksemplarer.

Avisnavnet var et pek til NS sin egen avis Fritt Folk. Einar Andreassen hadde i mange år vært aktivt medlem i AUF, og rekrutteringen av medarbeidere kom i hovedsak fra arbeiderungdommens organisasjoner, AUF og avholdslaget Frisinn. Blant de første som var med i arbeidet var også Einars forlovede, Ada Olsen, samt Johs. Melkevik jr. og Bibbi og Marthon Horve. I starten var hensikten å motvirke politisk forvirring blant arbeidere og arbeiderungdom, men avisa fikk etter kort tid en bred leserkrets.

Etter at det første nummeret var laget, ble private hytter på Lauvås, Lutsi og Strand brukt til avisproduksjonen.  Kort tid senere flyttet produksjonen til Stavanger.

Einar Andreassen både skrev og tegnet, og Stritt folk var velredigert. Andreassens hjem i Nedstrandsgata 45 var et sentrum for arbeidet. Flere nummer ble trykket i forretningen til Tore Jacob Øglænd i Lagårdsveien 2. Etter hvert ble hjemmet til Peder-Jarl Hansen i Hjemelandsgata 1
Storhaug fast trykkested. Både sidetall og opplag for avisen økte raskt. Det hendte at sidetallet kom opp i 30 sider. Kort tid etter oppstarten var opplaget steget til 2000, og det endte til slutt på 3000 eksemplar. Avisen kom noenlunde regelmessig ut en gang i måneden, noen ganger med to nummer i måneden.

Halvor Sivertsen fungerte som «økonomisjef», men det første året var de økonomiske problemene mange. Papirinnkjøp og andre utgifter ble dekket av de medvirkende. Noe støtte kom også fra AUF og et fåtall privatpersoner. Konstant pengemangel gjorde at en ofte måtte ta store sjanser i arbeidet.

Blant medvirkende til avisproduksjon og distribusjon i Stavanger var også Andreas Fjelde, Peder-Jarl, Johan og Helge Hansen, Harald Haaland, Henry Kristoffersen, Ragnvald Mauritzen, Gabriel Nising, Hans Samuelsen, Sigurd Tang Wa og Gustav Aadnesen. I Sandnes deltok Johan Folkvord, Gunnar Hetland, Ragnar Oftedahl og Kåre Olsen.

Frihet
Et mye sterkere nyhetspreg hadde Frihet, som startet etter at okkupantene inndro radioapparatene i 1941. En tidligere journalist, Kristian Storsteen, var redaktør, og tonen i avisen var svært nøktern. De illegale avisene ble enda viktigere da radioene ble tatt fra folk tidlig på høsten 1941 og behovet for usensurerte krigsnyheter økte kraftig.

Jøssing
I 1942 ble det laget en ny avis. Den het Jøssing og ble gitt ut av Sverre Gausland, Per Johnsen, Per Våland, Andreas Bergsaker og Einar Rørstad. Litt senere ble Børge H. Børve med i redaksjonen. Avisen ble trykket på kontoret til Fylkesforsyningen i Grudes Hus på Skagen og kom ut nokså regelmessig med ett nummer i uken. Opplaget var gjennomsnittlig 1000 eksemplarer, men 17. mai 1942 var opplaget på 1250 eksemplarer. Da ble avisen sendt til Oslo og Kristiansand og ellers spredt over hele fylket. Redaksjonen bar stort sett utgiftene selv, men fikk også ganske store tilskudd av enkeltpersoner.

Patrioten
I februar 1942 kom Patrioten ut. Avisen ble til å begynne med trykket hjemme hos John Evertsen i Murgata 19. Etter et par måneder ble ”trykkeriet” flyttet til Michael Haaland på Madlaveien, men heftingen og pakkingen foregikk fremdeles hos John Evertsen. Det var vanligvis Gard Paulsen som hadde jobben med å transportere avisene fra Haaland til Evertsen.

De som samlet stoffet og besørget det tekniske arbeidet var: John Evertsen, Sofus Jørgensen, Erling Berg Pedersen, Børre Børresen, Mangor Larsen, Michael Haaland og Gard Paulsen. Avisen ble trykket i 700 eksemplarer og kom ut to ganger i uken, hver onsdag og lørdag. Patrioten kan kanskje kalles et borgerlig alternativ til de sosialistiske avisene Stritt folk og Frihet, og hadde svært nære bånd til det lokale Milorg-arbeidet.
 
Disse fire avisene kom til sammen ut i et betydelig opplag, og ble spredt ut over hele Stavanger og store deler av fylket. Gode distributører til Jæren, ja helt til Egersund, var jernbanens folk, som aldri var redde for å ta en sjanse.

Opprulling og arrestasjoner
Sommeren 1942 kom Gestapo på sporet av virksomheten. Utover våren arresterte en folk som hadde vært med i distribusjonen. Opprullingen startet i juli sør i Egersundsområdet, og flyttet seg videre nordover langs jernbanen til Stavanger. Tyske eksperter hadde studert trykksverte og papir for å identifisere opphavsmennene, men bruken av standardprodukter ga ingen spor. Nå kom imidlertid en større opprulling der 70-80 involverte personer i Stavanger ble arrestert. En stor del av det tekniske utstyret ble beslaglagt. Sentral i opprullingen på tysk side var SS-Hauptscharführer Arnold Hölscher.

Arrestasjonsbølgen krevde flere menneskeliv. Olaf Victor ble arrestert i slutten av juni 1942 for distribusjon av illegale aviser og for økonomisk støtte til arbeidet. Han begikk selvmord natt til 1. juli, sannsynligvis for ikke å gi opplysninger til tyskerne. Gunnar Hetland fra Sandnes var involvert både i avisarbeid og i annet illegalt arbeid, og ble arrestert på Sand i 1942. Under båt-transport til Stavanger 26. oktober 1942 hoppet han over bord med håndjern på og druknet.

Hovedmennene bak Stritt folk ble sendt til Tyskland, til NN-leiren Natzweiler og til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Andre medvirkende ble dømt til fengsel i Grini fangeleir. Den følgende listen inneholder personer som ble arrestert blant annet på grunn av tilknytning til avisen Stritt folk:
Lars Andersen. Sendt til Sachsenhausen.
Osvald Andreassen. Arrestert 30. juli 1942. Sendt til Sachsenhausen.
Sverre Andreassen. Arrestert 19. august 1942. Satt på Grini til 14. juli 1944.
Magnus H. Brække. Arrestert 5. august 1942. Sendt til Natzweiler.
Edvard M. Edvardsen. Arrestert 3. august 1942. Satt på Grini til 13. mars 1945.
Gustav Gitlesen. Satt på Grini til freden i 1945.
Johan B. Hansen. Arrestert 23. juli 1942. Sendt til Natzweiler.
Marthon Horve. Arrestert 26. august 1942. Anklaget for illegal avisvirksomhet og deltakelse i Milorg. Sendt til Natzweiler, der han døde 9. januar 1944.
Karsten Kristiansen. Arrestert 18. august 1942. Sendt til Sachsenhausen.
Gabriel Nising. Sendt til Sachsenhausen.
Einar Norheim. Sendt til Sachsenhausen.
Ada Olsen. Satt på Grini til 21. juni 1943.
Halvor Karlo Sivertsen. Arrestert 28. juli 1943. Satt på Grini til 20. desember 1944.
Olaf Svanes. Satt på Grini til 30. mars 1943.
Svend Sæbø. Arrestert 19. august 1942. Sendt til Sachsenhausen.
Tollef Sæbø. Arrestert 10. oktober 1942. Sendt til Sachsenhausen.
Jostein Tjelte. Sendt til Sachsenhausen.
Sophus Tofte. Sendt til Sachsenhausen.
Oscar Tønnesen. Sendt til Sachsenhausen.
Tore Jacob Øglænd. Arrestert 25. juli 1942. Sendt til Natzweiler.
Sigurd Tang Wa. Sendt til Natzweiler.

Erling Berg Pedersen, Michael Haaland og Gard Paulsen ble sendt til fangeleiren Natzweiler, like ved Strasbourg i Alsace. Michael Haaland døde i Natzweiler i februar 1944. Gard Paulsen døde samme sted to måneder senere. Erling Berg Pedersen overlevde oppholdet i fangeleiren og kom tilbake til Norge 27. mai 1945. 

2017©Erling Jensen

Kilder: Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene – Universitetsforlaget A/S 1987.
                Bernh. Lund, Det hendte i Rogaland. – Stavanger Aftenblad 1960.
                Wikipedia.



Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com