Håkon Nilsen

Stavangermannen Håkon Nilsen (1913-1976) var med på de verste sjøkrigsslagene under den andre verdenskrig. Han var sønn av brannkonstabel Nils Cornelius Nilsen og Gurine Nilsen i Langgata 59, på Storhaug i Stavanger.


Ombord i torpedojageren Stord var han og mannskapet helt inne i strendene ved Normandie under krigens aller blodigste slag. Skip etter skip ble sprengt i den gigantiske militæroperasjonen som kostet livet til tusenvis av mennesker. Titusener av mennesker ble invalidisert 6. juni 1944. 38 462 allierte og 58 312 tyske soldater fant sitt siste hvilested i Normandies jord.


Foto: Marinemuseet i Horten


Operasjon Neptune
Sjøoperasjonen under D-dagen fikk navnet Operasjon Neptune og var under engelsk kommando. Landgangsstyrken besto av 2470 landingsfartøyer og 1214 marinefartøyer. Den kongelige norske marine deltok i førstelinje med ti fartøyer og ca. 1000 mann.

 

Fartøyene skulle blant annet gjennomføre bombardering av strender i Normandie og utførte også røykleggingsoppdrag, i tillegg til bombarderings- og eskorteoppdrag. Den norske handelsflåte deltok i tiden 6. juni til 2. juli med 47 skip lastet hovedsakelig med ammunisjon og personell. Syv skip deltok på selve D-dagen. Operasjon Neptune ble avsluttet 30. juni 1944.
 
Klokken 06:30 den 6. juni 1944 begynte verdens største landgangsoperasjon i Normandie. De allierte hadde funnet det svake punktet i Hitlers Festung Europa, men var langt fra sikre på suksess. General Eisenhower hadde allerede skrevet pressemeldingen hvor han tok ansvaret for fiaskoen.

200 000 soldater startet den allierte landgangen i Normandie 6. juni 1944. En tredjedel omkom, resten befridde Vest-Europa.

Under invasjonen i Normandie var den norske torpedojageren Stord med i første flotilje som gikk inn mot Sword-stranda utenfor Caen. Jagerens oppgave var bombardering av kanonstillinger langs strendene og andre steder. Jageren Stord gikk i første linje under invasjonen og var helt inne ved strendene. Der kom den under meget kraftig ild fra fiendens side.

Ti norske krigsskip og 43 norske handelsskip deltok i sjøoperasjonen til Normandie i juni 1944. Her ble jageren Svenner og Glaisdale senket.

Direkte kamphandlinger
Før D-dagen, hadde kvartermester Håkon Nilsen allerede vært flere år i direkte kamphandlinger, blant annet som kanonér om bord i jageren Draug, torpedospesialist om bord i undervannsbåt B1, og fra 1943 var han torpedokommandør om bord i den sagnomsuste jageren Stord.

Stord hadde en fremtredende rolle under senkningen av det tyske slagskipet Scharnhorst under det veldige slaget utenfor Nordkapp. Nær 2000 mennesker mistet sitt liv i det kalde ishavet, og bare 36 overlevde.

 

Blant torpedobesetningen, ble Paul Lea, fra Stavanger skylt over bord. Han ble aldri senere funnet. Et annet besetningsmedlem ble kastet ut i den voldsomme sjøen, men en bråttsjø kastet matrosen tilbake om bord i torpedojageren Stord.

Lucky 26
Gamle sjøfolk var overtroiske, og tallet 26 var markant for jageren Stord. Kommandoen ble heist den 26. august 1943. Skipet fikk tilfeldigvis registreringsnummer G-26. Et mannskap på 26 gikk av borde, mens 26 gikk ombord.

Den 26. desember 1943 kom Stord i direkte kamp mot slagskipet Scharnhorst. Den 26. januar 1944 ble Stord angrepet av et ukjent antall fiendtlige ubåter, men greide å slå fra seg. Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944 ble Stor" angrepet av tyske fly. Alle bombene gikk ved siden av skipsrekken, og Stord ble ikke truffet. Derfor ble jageren Stord også omtalt som Lucky 26.

Fra torpedojageren Stord. Håkon Nilsen står som nr. 2 fra venstre.


Foto: Royal Norwegian Navy


Ble brannmann i Stavanger
Kvartermester Håkon Nilsen dimitterte etter eget ønske Sjømilitære korps ved årsskiftet i 1946. Han fikk tilbud om stilling som torpedoinstruktør med grad av løytnant dersom han fortsatte tjenesten ved Sjømilitære Korps i Horten. Men de harde krigsårene gjorde at han takket nei til tilbudet. I januar 1947 ble han ansatt som brannkonstabel ved Stavanger brannvesen, hvor han ble førtidspensjonert som brannformann i 1974. Avansementsmulighetene ved brannvesenet var dårlig, fordi Nilsen i likhet med andre veteraner ikke fikk godtgjort en eneste dag for sin krigstjeneste.

Håkon Nilsen døde 30. januar 1976 etter skader han pådro seg under et alvorlig fall i en eksplosjonsartet brann den 29. desember 1969, men fikk aldri skadene regnet som yrkesskade. Håkon Nilsen er dekorert med en rekke norske og britiske medaljer og ordener.

Håkon Nilsen sitter foran. Bildet er tatt på brannstasjonen i Lagårdsveien.



Etterord om kvartermester Håkon Nilsen
Håkon Nilsens opplevelser etter krigen er typisk for den behandling ikke minst sjøfolkene fikk. Han og mange flere, fikk erfare de styrende myndigheters skammelige behandling av dem som ble berørt av krigens grusomheter og de som måtte ofre livet for å befri landet. Vår krigsregjering og andre myndigheter, som under krigen satt trygt på sine kontorer i London, fikk ufortjent den største rosen og mottakelsen da de kom velfødd hjem. De levde et trygt liv i sine luksusleiligheter i London. De hadde tid og råd til å ta seg fester i sus og dus, med litt innbyrdes krangel. De drev et politisk spill som resulterte i general Fleischers selvmord i Canada. Etter krigen kom de alle hjem til et land, som andre hadde kjempet fritt. Det var ikke alle sjøfolk som kom hjem. Flere av London-gjengen og hjemlige sabotører, tjente store penger på sine skrytebøker, der ikke alt var like sannferdig skrevet. Etter krigen, fortsatte de sin skammelige behandling mot berørte av krigen og mot dem som hadde kjempet for friheten og som belønning måtte lide med livsvarige skadevirkninger.
Det heter så fint "Norge takker deg", men det var ingen takk å få. Virkeligheten ble den motsatte...

En mann ligger på dekket såret eller død. Det skulle mot til for å ta dette bildet under angrepet. Bildet ble tatt 9. april 1940 da jageren Draug ble angrepet av tyske fly like utenfor Boknafjorden.



Skipssjefen, Skule Storheil, skriver i sin rapporten datert  27. desember 1943, forevist for HM Kong Haakon VII den 10. januar 1944, og arkivert Marine Attache 20. mars 1944. 

"Besetningens holdning var som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel satt på sine poster."
 
Etter å ha gjort tjeneste om bord i Tordenskiold, torpedobåten Storm, torpedojageren Draug og undervannsbåt B-1, ble kvartermester Håkon Nilsen beordret som torpedokommandør om bord i den sagnomspurte jageren Stord den 3. september 1943. Stord ble overtatt av den norske marine 26. august 1943. Jageren ble bemannet med de mest erfarne av de norske sjøfolkene. Skipssjefen, kapteinløytnant og senere viseadmiral Skule Storheill ville ha et elitemannskap som besetning på jageren. Stord var en jager i S-klassen, og den var utstyrt med de aller nyeste  våpen, som radar og asdic og med full bemanning på 230 mann. Stord var vår største jager til da, på 1710 tonn standard deplasement.
 
Etter å ha deltatt i kampen mot Scharnhorst, gikk Stord til Murmansk og deretter til flåtebasen Scapa Flow i Skottland. Stord gikk i konvoitjeneste til Gibraltar, og deltok også under invasjonen av Sicilia.

Som krigsveteraner flest, klaget aldri Håkon Nilsen, og snakket heller aldri om krigen. Påkjenningene under den harde tjenesten, ville neppe blitt forstått av noen. I likhet med dem som virkelig hadde opplevd  kamphandlinger, valgte også denne krigshelten heller å tie og forholdt seg taus om de store påkjenningene han hadde vært utsatt for også av det norske samfunn etter krigen.
 
Krigsmedaljene han hadde, lot han alltid ligge nedpakket i en skuff, og tok dem aldri frem. Sønnen har rammet dem inn, og hengt dem på veggen til minne om faren. Første gang Håkon Nilsen satte sine bein på norsk jord etter 9. april 1940, var da Stord la til kai i Tromsø 13. mai 1945.

Denne artikkelen er skrevet av Michael Holmboe som er sønn av Håkon Nilsen.

2016©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com