Heksebrenning


Illustrasjonsfoto: Maleri av Anton Hermann Stilke.

Tekst: Erling Jensen
50 hekseprosesser er kjent i perioden 1608-1694 i Rogaland. I Stavanger ble 12-14 personer brent på bålet i
Sandvigå. Hekseforfølgelsene i Europa foregikk i perioden fra ca. 1450 til ca. 1750.

Omtrent 100 000 kvinner og menn ble stilt for retten og dømt, og ca. halvparten ble henrettet. Henrettelsene skjedde vanligvis med bål og brann, men også andre metoder ble benyttet. I Norge ble 870 personer stilt for retten og anklaget for trolldom i perioden 1560-1700. 269 dødsdommer ble avsagt. Den siste henrettelsen av hekser i Norge fant sted i november 1695.

Barbro Bjelland
I 1622 ble Barbro Bjelland fra Sokndal fengslet og plassert i rådstuearresten. Hun ble beskyldt for å ha svoret seg til djevelen.
 Barbro Bjelland ble funnet skyldig i tiltalen, og dømt til bål og brann. Hun fortalte under rettssaken at hun vasket seg med regnvann som dryppet fra bordkledningen på Hellelandskirken. Når hun vasket seg i vannet så hun straks drauger, dødninger og selveste djevelen. For å bli kvitt synene vasket hun øynene med messevin som hun stjal fra Hellelandskirken, Stavanger Domkirke eller Utstein kloster.

23. januar 1623 ble Barbro Bjelland fremstilt for skibredetinget i Sokndal. Barbro benyttet seg i begynnelsen bare av hvit magi - å gjøre gode gjerninger ved hjelp av trolldomskunstner. Men da hennes nød og fortvilelse tok overhånd, grep hun omsider også til den sorte magi.

Barbro Bjelland innrømmet at hun kunne mane både den store djevel og mange smådjevler inn og ut av folk. Hun ble funnet skyldig i tiltalen, og dømt til bål og brann. På vei til retterstedet i Sandvigå hadde hun knapt klær på seg. Før hun ble brent på bålet var det mestermannens oppgave å pine henne. Hennes munn ble oppspilt av en sterk fjør, og hun ble kløpet med glødende tenger. Dette ble gjort for at hun skulle "fornemme hva helvete var og hva hun ble spart for ved sin død i renselens ild på bålet". Hun bekjente sin skyld og fikk nattverdens sakrament av presten Søffren Jensen som ledet henne til bålet. Mestermannen hadde laget en stige som hun ble bundet fast til. Da bålet var skikkelig overtent, ble stigen kastet inn i flammene. Henrettelsen kostet 12 riksdaler.

Johanne Pedersdatter
Det var en gang det oppsto krangel med presten Nils Olsen Middelfart om en ku. Dette ble skjebnesvangert for Johanne Pedersdatter fra Stavanger. Da kua og prestefruen ble syk måtte Johanne bøte med livet på bålet i Sandvigå grunnet trolldom. Rettssaken fra 1622 går også ut på at Johanne Pedersdatter skal ha forbannet prestefru Karens datter som hadde ledd av henne. Saken ble brakt til byfogd Torn Sørensen som stevnet henne. Johanne Pedersdatter var gift med Simon Jakobsen, og de hadde fire barn sammen. Johanne var 38 år da hun ble brent på bålet i slutten av september 1622.

Mestermannen
Mestermannen eller bøddelen hadde i folks bevisshet et foraktelig yrke, og han sto på mange måter utefor samfunnet. Det sto redsel av ham, noe han også var klar over og kunne utnytte til egen vinning. Mestermannen i Stavanger truet i 1622 med å reise ”til andre landskap” om ikke byen ved byrådet vedlikeholdt huset hans. Bøddelen ble ofte assistert av rakkeren.


Plassert på stige
Heksene som ble brent levende ble som oftest festet til en stige og dyttet inn i bålet. Det var heller ikke uvanlig at folk ble halshogd før kroppen skulle brennes. Foruten henrettelse ble trollfolk dømt til livsvarig landsforvisning, bøter og pisking. 

Tortur og henrettelsesmetoder fra 1500-tallet

Stikk av Tengler; Laienspiegel 1508, i Hekse 1979.

Mange fattige
De fleste som ble anklaget for trolldom var voksne kvinner som levde i trange kår. I Rogaland førte konflikter mellom naboer og sambygdinger til en eller flere trolldomsprosesser i nesten hver bygd fra 1590 til 1690. En annen form for trolldom var signeri. Dette middelet ble brukt for å lindre sykdom og smerte eller for å hjelpe til med å finne tyvegods. Marit Klingshei fra Stavangerdistriktet signet med sott og gulsott. Hun ga den syke laurbær, ingefær og pepper å spise sammen med gammelt øl. Også menn drev med signing, men de slapp ofte lettere fra det enn kvinnene.

Biskop Jørgen
Heksebrenning i den lutherske tiden begynte rundt 1580. Det var biskop i Stavanger Jørgen Erikssøn som fikk dødsstraff for signeri inn i trolldomsloven. Loven fra 1584 gjaldt først bare for Bergenhus og Stavanger len, men i 1593 gjaldt den for hele Norge.

Fengslet
Den vanligste torturformen i Norge var strekkbenken. Det var kjent at bøddelen i Stavanger pinte og strekte en trollkvinne i 1608. De anklagede kunne sitte fengslet i flere måneder under nokså kummerlige forhold.

I perioden 1608-1694 er 50 hekseprosesser kjent i Stavanger Amt. I Stavanger ble 12-14 skyldige brent på bålet i Sandvigå.

2016©Erling Jensen