Dansehusmadammene


Foto: Maleri av Joachim Beuckelaer.

Midt på 1850-tallet fantes det minst ni driftige dansehus-madammer i Stavanger. Hver kveld var det masurka og hæla i taket inne i stuene deres. Disse damene leide rett og slett stuene ut til danselokaler for allmuen. Ofte av naken nød eller for å spe på en allerede skrantende inntekt.

Madam Karen Hellestøe var den mest myndige av disse damene. Hun holdt hus i Vævergaden 7 (i dag Søregata) på Arneageren. Dette ble et av byens ”hotteste” dansesteder med piker vin og sang. I dag har musikken stilnet. Huset er revet og madam Hellestøe er for lengst død. Madam Hellestøe holdt til i huset som McDonalds holder til i dag. Når kvelden kom ryddet hun spisestua og slapp publikum inn til dans og galopp. Noen kom sjanglende inn fra kneipene langs Ølklemmå og Subakanalen og blandet seg i dansen med blussende tjenestepiker og sjenerte førstereisgutter.

Madam Karen Hellestøe var født i Håland prestegjeld i 1801, og hun var en myndig dame. Mens andre dansehus-madammer ble sett ned på, klatret hun oppover den sosiale rangstigen og endte som vertshusholder. I en alder av 74 år står hun oppført i næringsskatteprotokollen som spisevertinde som lever af sine Midler. Hun dør som en forholdsvis velstående enke.

Madam Reiersen
Madam Reiersen var en annen kvinne som drev med dansehus i Stavanger. I en rettsprotokoll fra 1854 i forbindelse med det bestialske drapet på Jens Byberg inne på hans egen løe i Bjergsted står det at en av tjenestejentene til Jens Byberg samt tre av hennes venninner hadde vært på dans hos madam Reiersen samme dagen som drapet ble begått.

Madam Reiersen og hennes mann Ole hadde store økonomiske problemer. De måtte pantsette huset sitt i Vævergaden 4. Da ektemannen dør i 1849, ser madam Reiersen ingen annen løsning enn å åpne dørene for dansevirksomhet. Hun hadde dessuten ansvar for to døvstumme og seinere ugifte døtre. Senere måtte hun selge huset i Vævergaden, og hun og familien flyttet til Peder Klows gate 1 - der hvor gamle Stavanger sykehus ligger i dag.

Dans og slåsskamp
Enkefru Berthe Torgersen, populært kalt Britta Guri, drev hotell av tredje rang lenger opp i Vævergaden. Hun losjerte fremmede sjøfolk og drev dansehus på si. Hun var ikke så nøye på det. Rett som det var kunne naboene observere fulle sjøfolk som danset og sloss inne i spisestua. Britta Guri skrek opp og kastet dem på dør når det var for galt. Det var ofte et lurveleven uten sidestykke.

Josefine på fire år
Når kvelden kom flyttet familien ut av spisestua. Inn i spisestua kom spelemenn og dansegjester, fulle sjøfolk og andre som trengte en tår for tørsten og litt felegnikk og trøste seg på. Ungene sov enten i stua eller på bakrommet. Lille Josefine på fire år var datter til madam Hellestøe. Britta Guri hadde to små døtre, Sikke Marie på seks år og fire år gamle Marthe Christine. Hos madam Reiersen lekte og sov trolig de to døvstumme døtrene blant fulle sjøfolk og oppstemte bønder. I det hele tatt var husene stuvende fulle av folk på denne tida. I tillegg til dansehus-virksomheten, hadde de leiefolk i huset. Det kunne ofte bo både ti og 20 mennesker i disse forholdsvis små husene.

Av verste sort
Madam Lende i Nygata 11 ble enke i ung alder. Hun prøve å livnære seg som dansehus-madam. Dessverre kom det meste ut av kontroll. I dansens hete ble de fleste vindusrutene knust. Det fortelles videre at om kveldene hang nyfikne guttevalper i rølpealderen rundt hushjørnet mens de ropte: Martha Lene, legg i ogen, legg i ogen, legg i ogen. Martha Lene, la det brenne, la det brenne.

Hos dansemadam Asgjerd Liland i Pedersgata sto politiet rett som det var i døra. På den andre siden av byen, nærmere bestemt i Kleivå, var det renn av fulle karer og kvinnfolk som hadde tatt seg en tår for mye hos madam Nilsen eller i det beryktede Klingsheihuset i Nedre Kleivegate 19. Her fløt brennevinet. I Rosenberggata 18 kunne man i sene kveldstimer høre heftige toner og rå latter. Her drev Jørgine Gjesdal sitt dansehus.

For havarerte kapteiner
Madam Butler på Holmen drev hotell
for fremmede kapteiner fra havarerte skuter. Hun drev i tillegg dansehus. De brave dansehusmadammene i byen hadde minst en mannlig konkurrent. Det var hattemaker Møller som drev sitt lystige dansehus i Steinkargata 8 der Brødrene Pedersen holder hus.

2016©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com