Badedammen

Badedammen i juni 1967. Foto: Rogalands Avis.

Badedammen ligger i Strømsteinen mellom Verven og Badehusgata. Det er byens eldste badeplass med en lang historie. I seilskutetiden tømte skutene sanden de hadde brukt som ballast på dette stedet, som på den tiden var en bukt.

I 1849 står det i bystyreforhandlingene at Badedammen har vært brukt som badested i "umindelige tider". Da Kirkedepartementet solgte grunn ved Strømsteinen dette året, ble det satt følgende betingelse: "Badedammen paa Strømstenen ma ikke opfyldes og ingen Forbygning opføres, hvorved Vandets frie Af- og Tilløb til samme hindres".

For å sikre Badedammen mot private næringsinteresser, valgte Stavanger kommune å kjøpe et område på Strømsteinen. Det ble begrunnet med at Badedammen "Paa Grund af sin Beliggenhed og Beskaffenhed forøvrigt er det sikreste og bekvemmeste Sted til dette Øiemed i Byen og den nærmeste omegn."

I 1872 behandlet bystyret en henvendelse til Stavanger Magistrat og Formannskab fra «121 af Byens indvaanere», hvorav 47 stilte ca. 160 Spd. til disposisjon for opparbeidelse av Badedammen. Stavanger kommune bekostet opprensking, bygging av badehus og inngjerding av badeområdet. Tidligere var det åpent utløp til sjøen i to ender med innsig av nytt vatn ved flo sjø. Strømsteinen var da knyttet til fastlandet med en liten trebro. Men med tiden har utløpene blitt kanalisert gjennom underjordiske tunneler, og området over er blitt bebygd.

Badedammen 1. januar 2008
Det har stått mye strid om Badedammen. Ved flere anledninger ble det foreslått å fylle igjen dammen, også kalt Strømsteinshålå. Men gang på gang protesterte folk. Badedammen var nemlig et yndet badested og en herlig tumleplass for barna i strøket. Arbeidsfolk i fabrikkene i området satte også pris på å ta en dukkert her på varme sommerdager.

Foto: Erling Jensen

Lærerne ved skolene i bydelen forsvarte Badedammen fordi det var en utmerket plass for svømmeopplæring. Her, midt mellom røyken fra hermetikkfabrikkene, var det mange som tok sine første svømmetak og deltok på sine første svømmekonkurranser. Det var ikke uten grunn at elever fra Johannes skole ofte utmerket seg ved sommerens svømmestevner.

Svømmestevne i Badedammen. Foto: Stavanger Byarkiv.

Den mest dramatiske kampen sto i slutten av 1950-årene. Da ønsket Chr. Bjelland & Co. å bygge ut virksomheten sin på bekostning av Badedammen. Det var stemning blant politikerne for å ofre badestedet. I kommunen var man av den oppfatning at vannkvaliteten var så dårlig at det var helsefarlig å bade der. Men en ny, folkelig protestbølge reiste seg under ledelse av journalist Halvor Sivertsen (Hasiv). Han undersøkte sykefraværet på Johannes skole. Hvis det var noe galt med vannet i Badedammen, burde det slå ut på ungene ved skolen, for det var de som badet der mest. 

Det var ingenting galt med Johannes-ungene. Med et knepent flertall ble det vedtatt at Badedammen skulle bevares og penger bevilges til å sette den i skikkelig stand. Under mottoet; "Store, små, alle sammen, verne vil om Badedammen!" greide folk i bydelen å stanse saneringen. Senere ble Badedammen rustet opp som rekreasjonsområde. Da Bybrua skulle bygges, greide ikke planleggerne å unngå Badedammen. Derfor er en av brupilarene plassert midt ute i dammen. 

I 1986 vedtok bystyret å utlyse en nordisk arkitektkonkurranse om utbygging av Badedammen-området, vesentlig for boligbebyggelse. Konkurransen ble vunnet av den britisk-svenske arkitekten Ralph Erskine med et storstilt prosjekt, som ble lagt til grunn for den reguleringsplanen som bystyret vedtok i 1988.

En kampestein ved Badedammen bærer et bronserelieff av Halvor Sivertsen, som takk fra folk i bydelen til den populære svømme- instruktøren og "Badedammens far". Det var forøvrig Bernt Arild Immerstein (keyboard) og Erling Jensen (gitar) som sørget for musikken under festen da steinen ble avduket i 1995.

Kunstner: Jan Næss
Foto: Erling Jensen

Fra årsskiftet 2003/04 og fram til begynnelsen av juli 2004 var Badedammen stengt. 3,7 millioner kroner ble brukt til å oppgradere Badedammen. Den ble tømt for vann og det ble fylt på ny sand, og en rutsjebane ble anlagt.

Badedammen inneholder i dag en liten sandstrand, to brygger, rutsjebane og fast grill. Like ved finnes også toaletter. Totalarealet er noe over 6 dekar, hvorav vannflaten utgjør halvparten.

Tidligere fikk ikke jenter og gutter bade sammen, så det var egne dager for gutter og egne dager for jenter. Det var også en plass som ble kalt for "Køln" i Spilderhaugviken som var et populært badested. I Sandvigå i Bjergsted var det også en badedam, denne ble kalt Lusapytten og var mye mindre enn Badedammen.

2016©Erling Jensen



Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com