.

Eg e ein knalltørre Haugesundar

Tekst: Erling Jensen
Eg e ein knalltøffe Haugesundar sang 3 Busserulls i 1989. Men frem til 1977 så var Haugesunderne ikke bare knalltøffe, men også knalltørre, i hvertfall hva lovlig kjøp av brennevin angikk.

Mandag 26. september 1977 ble det avgitt 6953 stemmer for Vinmonopol i Haugesund, mens 5767 stemte mot. En lang strid som hadde sine røtter helt tilbake til vårsildfisket var over.

Tidligere var det ingen skjenkesteder i Haugesund som fikk innvilget bevillingssøknadene, selv ikke byens storhotell Saga hadde annet enn øl- og vinrett. Men da Touring Motor Hotel sto ferdig i 1972 kunne ikke bystyret stanse brennevinssalget. Hotellet var nemlig bygget for å tilfredsstille kravene til turisthotell, og da var det staten ved Sosialdepartementet og ikke kommunen som behandlet bevillingssøknaden.

Touring Motor Hotel fikk brennevinsrett, men det måtte ikke serveres til innenbys gjester. Men karmøybuen kunne få servert brennevin, for de bodde på andre siden av kommunegrensen som lå like sør for hotellet.



For å håndheve skjenkebestemmelsene trykket hotellet opp et utdrag av skjenkeloven som de hang på veggen. I tillegg laget hotellet et lite kort som gjestene måtte vise i baren. Kortet fikk de utlevert i resepsjonen mot at de "på ære og samvittighet" erklærte at de ikke var fra Haugesund.

Drosjenæringen var lykkelige, for det ble mange turer fra Haugesund sentrum til hotellet som lå tre kilometer unna. Tor Frostmo som var barsjef i Sjeiken bar forteller at det var et populært sted med godt besøk. Han var ansatt i hotellets bar i fem og et halvt år, og hele denne tiden hadde de ordningen med at man måtte bekrefte at en ikke var fra Haugesund.

Men det var ikke første gang Haugesunderne måtte avgi et løfte. Allerede i 1892 hadde Haugesund Avholdslag en opptelling av medlemmene, og samtidig ble de spurt om de hadde holdt sitt totalløfte. Og selvfølgelig hadde de det, like selvfølgelig som gjestene i Sjeiken bar bedyret at de ikke var fra Haugesund. Haugesund Avholdslag ble stiftet i 1877, og de gjorde nok et godt arbeid for avholdssaken. Allerede året etter ble det bestemt at maksimum skjenkesteder skulle begrenses til åtte. Samtidig ble det bestemt at øl og vin ikke skulle serveres før klokken sju om morgenen, og ikke etter klokken seks om kvelden på dager før helligdager.

Motviljen som har vært mot enhver form for rusdrikk i Haugesund har nok sin bakgrunn i det overdrevne alkoholmisbruket som foregikk under vårsildfisket på 1800-tallet. Alle transaksjoner ble feiret med en dram, og med drammene førte det med seg bråk og spetakkel. I 1853 klaget kommunestyret over at man i den siste tiden hadde hatt «mange sørgelige erfaringer på store uordener og moralitetens svekkende opptrinn» i forbindelse med salg av øl og vin. For å bøte på dette ble det i 1859  ansatt tre vektere. I instruksen het det at hvis det oppsto bråk, måtte vekterne ikke springe bort og gjemme seg, men «ile til» og vise mot og myndighet. De skulle gripe inn overfor all offentlig uorden, for eksempel «uordentlig vertshusopphold med drikk og fylleri, dans og spill». Hvis de på sine nattlige vandringer gjennom byen traff på personer som var så «beskjenket» at de ikke kunne «redde seg selv», skulle de ta dem med seg til arresthuset. Men hverken lensmannen, vektere eller borgervakten greide å skape respekt for loven. Vekterne skulle i nødsfall ha lov til å bruke stokk, men det hjalp ikke. De patruljerende borgere ble møtt med hånlatter, skjellsord, håndgripeligheter og trusler om real juling.

Striden og uenigheten fortsatte i mange år, og i 1954 da Haugesund forberedte sitt 100-års jubileum var det på ny debatt i avisene om byen fortsatt skulle være landets største tørrlagte by. En av skribentene skrev:
"Disse folkene er som fuglen som skitner til sitt eget reir. Haugesund er en vakker by. Tilreisende skryter over hvor pent barna våre går kledd, og de er oppe i skyene over de fine jentene på strøket. De som vil skitne til hjembyen sin med vederstyggelig alkohol bør skamme seg til døde. Og det er like skammelig at de nå i det glade jubileums-året omtaler Haugesund slik at fremmede må tro at den er den rene molbo-by".

Haugesund fremsto som en tørrlagt by i mange år. Men uansett regler og lover så er det innbyggerne som er det avgjørende elementet. Åtte bokser tørrsprit og en flaske rødsprit var råstoffet til en durabel fest som to menn hadde i midten av 1960-årene. Både politiet og sykehuset ble satt i beredskap da den ene mannen plutselig hoppet på sjøen. Det var slutt på alkoholen, så mannen fant ut at livet ikke var verd å leve lenger. Han hoppet på sjøen i det iskalde vannet, men avkjølingen gjorde underverker med depresjonen hans, så han ropte på hjelp og ble så vidt reddet av kameraten sin.

I VG fra 1960 kan man lese overskriften «Krigersk stemning i Haugesund i dag».
Årsaken var skjenkerettssøknaden fra Hotell Saga og fire-fem andre bevertningssteder i den tørrlagte byen. Formannen i Avholdsfolkets Fellesutvalg uttalte til VG at avholdsfolket var tilfreds med daværende tilstand i byen, og at det derfor skulle være helt overflødig med folkeavstemning - søknadene kunne bare avslås med det samme.

Men tilbake til Touring Motor Hotel. Aftenposten hadde en liten reportasje angående saken 5. desember 1972. Journalisten stilte bl.a. følgende spørsmål:
- Er det alvor dette her?
- Ja, svarer resepsjonisten.
- Får de fra Haugesund heller ikke brennevin hvis en utenbys fra spanderer?
- Nei, og det kan være hardt nok.
- Får man snakke med de innfødte, danse med dem?
- Ja, hjertelig velkommen.


2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com