.
Hauges Jernskibsbyggeri


Skrevet av Erling Jensen

John Hauge drev eget verft og bygde sitt første skip før han var fylt 20 år. 27 år gammel fikk han gullmedalje i Paris ved Verdensutstillingen i Paris i 1878 i klassen for skipsmodeller.


Da bonde og forretningsmann John Trulsson døde satt det en liten gutt og undret seg over hvordan livet videre ville arte seg for ham. Sønnen til John Trulsson og Anna Malena Nilsdotter var ikke gamle karen da han ble farløs. Guttens navn var John Hauge, og han var nok heldigere stilt enn han hadde forestilt seg. Faren etterlot ham nemlig en del penger, og i tillegg ble Haugesunds første ordfører, Tønnes Eide, guttens formynder.

Som gutter flest som vokste opp på Hauge, så var den store interessen til John båter og skipsfart. I 1863 fikk han lærlingeplass hos Ole Michael Christiansens verft på Haugeverven. Han var da tolv år gammel, og timelønnen var fire skilling. Det var hans formynder Tønnes Eide som skaffet ham lærlingeplassen.

John var nok både flink og lærevillig, for tre år senere reiste han til Bergen. I byen mellom de store fjellene lå skutene majestetisk og lokket til seg både sjøfolk og skuelystne. Dette var et mekka for John, og her i denne idylliske byen fikk han fått plass hos den kjente skipskonstruktøren Ananias Christopher Hansen Dekke.

Dekke gikk tidligere i lære ved Georgernes verft på Nordnes i Bergen, og etter noen år revolusjonerte han skipsbyggingen i bergensområdet. Han var i tillegg personlig læremester for en del senere skipsbyggere, og holdt teoretisk skole på verftet. I 1866 ble han invitert til det årlige møtet i Institution of Naval Architects i London sammen med Storbritannias mest anerkjente skipsbyggere, og på verdensutstillingen i Paris i 1867 vant han bronsemedalje i klassen for skipsmodeller.

John Hauge tilegnet seg all den kunnskapen han kunne hos Dekke. Han studerte hver detalj på skutene i byfjorden, og drømmen var å bygge sin egen praktskute. Etter endt læretid reiste han til England hvor han i noen måneder studerte skipsbygging. John Hauges evner hadde nok imponert Dekke, for da læremesteren fikk forespørsel om å bygge en større bark, anbefalte han kontraktørene å gi oppdraget til den 18 år gamle John Hauge.

John Hauge fikk kontrakten, og på et nedlagt verft på Risøy startet han arbeidet med barken Augvald. Skuta ble overlevert i 1871 til meget fornøyde eiere, og oppdragene sto nå i kø for John Hauge som allerede var blitt høyst anerkjent og respektert. Året etter overleveringen av barken Augvald fikk han på ny et positivt svar. Denne gangen fra den 17 år gamle Ingeborg Tomina Torgersen som sa ja til å bli hans kone. Det ble et langvarig ekteskap som ga dem mange barn.


Barken Vanadis ble bygd på John Hauges verft og levert i 1877. Maleri av T. Bourke.

Det var en stor dag for John Hauge da han som tolvåring fikk læreplass. Bare elleve år senere kjøpte han Ole Michael Christiansens verft på Haugeverven, der han selv hadde gått i lære. Her fortsatte han sitt arbeid med å bygge skuter, og både barkskip, fullriggere og skonnertskip ble levert til innen- og utenbys rederier.


Fullriggeren Zippora.
John Hauges tidligere læremester Dekke vant bronsjemedalje i Paris i 1867. Noen år senere ble det John Hauge sin tur til å vinne edelt metall, men denne gangen ble det gullmedalje ved Verdensutstillingen i Paris i 1878. Medaljen fikk han for modellen av Zippora i klassen for skipsmodeller. Og da mesterverket hans, fullriggeren Zippora ankom New York, fikk skuta en gave fra havnemyndighetene, ganske enkelt fordi det var det flotteste skuta som hadde anløpt byen!

John Hauge hadde nå nådd sin storhetstid. Dampskipene hadde fått fotfeste i skipsnæringen, og rederne ville ikke lenger ha seilskuter. Arbeidet på Haugeverven besto nå for det meste av overhalinger og vedlikehold av barkskip og fullriggere. Om John Hauge skulle overleve i bransjen, måtte han satse på bygging av jern- og stålskip.

Haugeverven ble etter hvert utvidet ved kjøp av tilstøtende eiendommer, og det ble iverksatt planeringsarbeider og utfyllinger i sjøen med tanke på å anlegge et moderne skipsverft. I 1906 kjøpte John Hauge maskiner, verktøy, teknisk utstyr og en patentslipp fra det konkursrammede Hasseldalens Jernskibsbyggeri i Grimstad. Utstyret ble fraktet til byen med barkskipet Haugesund som John Hauge selv hadde bygd for skipsreder Arne Lothe i 1876.

Patentslippen kunne ta skip på opp til 3000 tonn dødvekt, og verftet fikk mange nye oppdrag etter at slippen ble anskaffet. Avisen Haugesunderen dekket begivenheten da det første skipet ble dratt opp på den nye slippen i januar 1908:

”Under hurraer og salutt ble damper ”Mercur” onsdag trukket opp på Hauges nye slipp. Alt gikk utmerket.”

John Hauge nærmet seg nå 60 år, og ville slippe til yngre krefter. I 1907 etablerte han og sønnen John Alexander Hauge verftet Hauges Jernskibsbyggeri. Allerede i 1911 var verftet blitt det største i Haugesund med 100 ansatte. I årene fremover ble virksomheten ved Hauges Jernskibsbyggeri i hovedsak konsentrert om reparasjons- og klassifikasjonsarbeider og vedlikehold.


Hauges Jernskibsbyggeri ca. 1913.

I 1913 fikk verftet kontrakt på bygging av to små rutebåter. Det var rederiet Nordre Bergenhus Amts Dampskibe som senere endret navn til Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane som kontraherte båtene. Rutebåtene fikk navnene Florøy og Vaagsøy og ble overlevert rederiet i 1914.

Nå herjet 1. verdenskrig i Europa, og det ble ikke bygd nye fartøy ved verftet. I 1917 da John Hauge var 66 år gammel innså han at hans tid som seilskutebygger var over. Han overlot bedriften til sønnen John Alexander, som ble administrerende direktør i verftet som ble omdannet til aksjeselskap. Senere flyttet John Hauge til København hvor han bodde resten av sitt liv. John Hauge døde i 1929 i Haugesund, 78 år gammel.


“Maaløy” forlater Haugeund i 1930 for å settes inn i rutefart for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane.

Den siste båten som ble bygd ved verftet fikk navnet Maaløy. Båten ble overlevert i mai 1930. Etter overleveringen av Maaløy ble det stille ved Hauges Jernskibsbyggeri. Først i mars 1933 ble det på nytt liv da noen av de tidligere formennene fikk leie virksomheten. I 1934 ble det meldt at bedriften hadde rundt 25 ansatte. Det var imidlertid Bergen Privatbank som hadde kontrollen med verftet. Til tross for at tidene bedret seg på slutten av 1930-årene, besluttet banken i 1937 å selge anlegget med maskiner og utstyr til Fredrikstad skipsopphugning.

2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com