Disse
fuglene ble fotografert i Rosenli 23. februar
2005. Her er et rikt fugleliv, og de mest sette artene er måke, spurv,
trost, skjære og kråke. Stæren
er en av de vanligste fugleartene i Norge og i Europa. Bestanden er i
Norge anslått til å ligge over 1 million par. Stæren ligner en
svarttrost, men er mindre og har kortere stjert. Den har et langt og
spisst gult nebb som blir brunt om høsten. Mens rugedrakten er
glinsende grønnfiolett, er fjærdrakten om høsten tykt oversådd med
hvite flekker. I flukt er de spisse, trekantede vingene iøynefallende.
Stæren
er utbredt over det meste av landet, unntatt i de mest alpine områder.
Den er sterkt knyttet til åpent lende som jordbruksmark og andre
menneskeskapte biotoper. Tilstrekkelig forekomst av enger, beitemarker
eller plener er avgjørende for stærens valg av hekkeområde. Arten
unngår tette skoger. I alpine områder forekommer stæren alltid i
tilknytning til områder som det drives jordbruk, såsom ved setervoller,
o.l.
Hekkebiologi
Snart
etter ankomsten om
våren oppsøker hannen potensielle hekkeplasser. Ofte returnerer stæren
til samme reirplass som året før. Etter å ha sjekket opp hekkeplassen
blir det ofte ikke særlig fart i sang og markering av eiendomsretten
før det blir vår og varme i lufta. Stæren hekker gjerne i kolonier,
f.eks. der flere fuglekasser er satt opp nær hverandre da den bare
forsvarer et lite territorium rundt reirhullet. Som hulruger kan den ta
i bruk en rekke forskjellige typer hulrom, som f.eks. under takstein,
hule trær, steingjerder, postkasser, lundeganger, o.l. Mangelen på
naturlige hulrom gjør at den setter stor pris på opphengte fuglekasser.
Hos stæren er det en skjev kjønnsfordeling med opptil dobbelt så mange
hanner som hunner. Derfor er hannens sang og forsvar av hunnen viktig
for å holde uparede hanner unna. Sangaktiviteten er som mest intens
rett før eggleggingen og under rugeperioden. En kan også ofte høre
stæren synge på høsten som en siste markering av eiendomsretten til
reirhullet før den trekker ut av landet.
Stæren
legger vanligvis fem egg i mai, helt sør i landet kan en også finne
stæregg i slutten av
april. Pga. ungenes høylydte tigging etter mat er det ikke vanskelig å
finne stær-reiret. Når fare truer ved reirplassen, f.eks. en katt, vil
foreldrene varsle kraftig med "spett, spett" eller et hest kææt. Selv
om regelen er at stæren hos oss bare har et kull, vil den i sørlige
hekkeområder vil kunne klare et andre kull. Vanligvis når tre unger
flygedyktig alder. Dersom kulde og snø kommer i ungeperioden kan
imidlertid en stor del av kullene gå til grunne. Forventet levetid er 1
til 1 1/2 år, med en gjennomsnittlig dødelighet på over 50% pr. år.
Ringmerking viser at stæren kan bli 16-17 år, mens den eldste kjente
stæren ble over 21 år!
Trekkforhold
Stæren
er en av våre
tidligste trekkfugler og anses som et kjært vårtegn der den synger sine
modige triller tidlig på vårvinteren i februar/mars. Etter
hekkesesongen samles stæren i flokker som streifer rundt i
kulturlandskapet. Allerede i juni-juli drar store mengder ungstær ut av
landet for å myte på kontinentet. Gjenværende voksne og unge stær drar
først i august-september. Fortsatt i oktober finnes det imidlertid
betydelige mengder stær igjen i kyststrøkene. Når vinterværet kommer
blir de siste flokkene også tvunget ut. I milde kyststrøk, så som på
Lista og Jæren, kan flere hundre stær overvintre. Ringmerking viser at
våre stær overvintrer i hovedsak i England og langs Nordsjøkysten til
Frankrike.
