Kolonihagene i Stavanger


Egenes kolonihage. Bildet ble tatt i 2005. Foto: Erling Jensen.

Kolonihagene i Stavanger ble opprettet under 1. verdenskrig. Målet var å gi familier mulighet til matauk ved å stykke opp jordbruksjord i små utleieparseller. I løpet av 1916 og 1917 ble det anlagt til sammen 600 kolonihage- parseller. Ingen andre norske byer satset så mye på kolonihagene som Stavanger.

I tillegg til store oppkjøp av jordeiendommer, ga kommunen tilskudd til opparbeidelse av hagene. Hageeierne etablerte seg i foreninger som organiserte fellestiltak og drift.

Blant mange av byens politikere ble kolonihagene oppfattet som et sosialt tiltak, særlig rettet mot vanskeligstilte mennesker. Tilbudet appellerte imidlertid også til folk med særlige hageinteresser eller et spesielt engasjement for fellesskaps-løsninger i samfunnet. Det utviklet seg etter hvert en egen kolonihagekultur, med et sterkt kollektivt element gjennom faste dugnadsordninger, forvaltning av fellesarealet, utveksling av planter, avling og tjenester.

Kroketturneringer, musikklag, sankthansfeiringer, høstfester og andre sammenkomster sveiset kolonistene sammen. I en årrekke var det også aktive kvinneforeninger i kolonihagene. Kolonistene deltok gjerne på hagebruks-utstillinger og større lokale og nasjonale mønstringer. Alle kolonihagene i Stavanger kan smykke seg med flere utmerkelser som er høstet gjennom årene.

I den første tiden ble det først og fremst dyrket poteter og grønnsaker. Innslaget av bærbusker og frukttrær var også stort. På mange parseller ble det bygd små hagehytter. Til å begynne med var disse gjerne enkle skur, men flere reiste etter hvert små, vakre miniatyrvillaer.

Etter 2. verdenskrig avtok interessen for kolonihagene, og mot slutten av 1960-årene var det mange ledige parseller. En rekke hobbygartnere holdt imidlertid stand, selv om de ble eldre og eldre.

Det store innslaget av blomster og prydvekster viste også at behovet for matauk ikke var så påtrengende som før. Nå er kolonihagene først og fremst et sted for rekreasjon og avkobling. Økt interesse for  økologisk hagebruk og det faktum at en økende andel av byens befolkning bor i blokk, har stimulert til ny interesse for kolonihagene, ikke minst blant unge mennesker. Nå er det stor pågang etter ledige parseller, og kolonihagene har fått en renessanse.


Egenes kolonihage

Kolonihagen ble stiftet 17. april 1916. Den er på 78 dekar, hvorav 17 dekar er fellesareal. Hagen har 180 parseller, hver på 250 kvm. I 1921 ble det oppført en felles hagehytte med leseværelse. Denne ble i 1925 erstattet av et større hagehus med møtelokale, garderobe og kjøkken.

I mellomkrigstiden ble det organisert kvinneforening, ungdomslag og jazzorkester blant hageeierne, men disse tiltakene forsvant etterhvert. Ennå står det en gammel musikkpaviljong til minne om det aktive sosiale livet i kolonihagen.

I forbindelse med anleggingen av Ytre Ringvei Vest i 1985, ble kolonihagen kraftig redusert. Som erstatning ble et område vest for E39 regulert til kolonihageparseller.  Midt inne i kolonihagen ligger et kommunalt pumpehus i nyklassistisk stil fra 1920, huset er vernet.


Rosendal og Ramsvik kolonihage


Kolonihagen ble stiftet 13. mai 1917 og ligger i Storhaug bydel. Stavanger kommune kjøpte i 1916 de tre gårdsbrukene Sletten, Ramsvig og Midjord med tanke på kolonihager. Det ble gitt midlertidig tillatelse til kolonihagedrift, men i 1920 ble Sletten og Midjord omregulert til boligbygging. Bruket Rosendal ble kjøpt inn i stedet og tillagt kolonihagen.

Hoveddelen av kolonihagen består i dag av det gamle bruket Rosendal, som lå mellom Sletten og Rosenli. Her finnes 95 parseller. I tillegg er det 15 parseller i skråningen fra Midjord ned til Ramsvig. Hver parsell er på 250 kvm. Totalt disponerer kolonihagen et areal på 52 dekar, hvorav 12 dekar er fellesareal.

Foto: Laila Elvik

I 1926 ble det satt opp et felles hagehus. Dette ble utvidet og modernisert i 1934, 1985 og i 2006. I 2003 ble det reist et nytt hus med dusjer, toalettrom og vaskerom. Kolonihagen har også felles drivhus og redskapsbu. I tillegg til møtevirksomhet og festlige sammenkomster, blir det i sommerhalvåret drevet søndagskafè i hagehuset.

Ved et par anledninger har kolonihagen vært truet. I 1933 planla kommunen å anlegge ny gravlund i Rosendal, og i 1970-årene ble det lagt planer om å anlegge en østre ringvei gjennom hagen. Ingen av disse planene ble realisert.


Strømvik kolonihage

Allerede i 1911 kjøpte Stavanger kommune Strømvik gård som lå i dette området. Gården ble kjøpt av Thomas Middelthon for 30 000 kroner. Historien forteller også at tidligere lå det en villa her som var eid av en "mektig kaptein".
.
Kolonihagen ble opprettet 17. april 1916 og ligger i et gammelt, vakkert kulturlandskap i Strømvig i Storhaug bydel. Fjellskrentene her ble på slutten av 1800-tallet dekket med store mengder ballastjord fra seilskuter. Kolonihagen er den minste av kolonihagene i Stavanger og har 44 parseller.

Foto: Erling Jensen

Tvers gjennom kolonihagen går fellesarealet "Dalen" med en gammel, vakker bøkallè. Fra starten ble en gammel låve brukt som felles hagehus, men i 1995 ble et nytt hagehus tatt i bruk til møtevirksomhet og festlokale. Strømvik kolonihage er omtalt som et særlig verdifullt kulturminne. Den ble i 2015 kåret til byens fineste kolonihage. Vurderingen ble gitt ut fra helhetlig framtoning. Det ble lagt vekt på vedlikehold, ryddighet, fellesarealer og informasjon.


Våland Kolonihage

Kolonihagen ble stiftet 9. april 1917. Kolonihagen ligger i den sørvendte skråningen fra Vålandsskogen og har 117 parseller. Hver parsell er på 250 kvm og ligger innenfor et areal på 40 dekar.

Den første hytten i kolonihagen ble bygget i 1917. Hytten var oppført av kassebord og kledd med papp. Eieren av hytten solgte brus til kolonistene, og omsetningen skal ha vært stor. Det er uvisst hvor lenge den første hytten ble stående. Den første mer forseggjorte hytten ble reist i 1919. Hytten står fremdeles plassert på parsell 79, og ble bygget opp rundt et skjelett av 3 x 3 boks, som ble kledd med materialer fra tre store kasser som hadde vært brukt til å pakke inn møbler fra utlandet.

Etter 1919 var det vanlig å bygge hytter på parsellene. Hyttene var godt vedlikehold og malt i forskjellige farger. De fleste hyttene ble tegnet og bygget av eieren selv. Det som er typisk for disse hyttene er at de har skuter på sidene, er lave og symmetriske med døren i midten, og har to og to sammenstilte vinduer på hver side.


Et felles forsamlingshus fikk hagen først i 1923, og da i form av en åttekantet paviljong som ble gitt til foreningen mot at man selv sørget for flytting fra dens opprinnelige plassering på Tivolifjellet ved Atlantic Hotel.
I dag benyttes paviljongen til styremøter og er hagens felles røykerom.


I 1932 ble det første hagehuset med møte- lokale bygd. Dette er senere blitt påbygd og ombygd flere ganger.


Våland Krokettklubb ble dannet i 1925 og disponerte egen hytte. Under 2. verdenskrig ble kolonihagen rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, som bygde en bunker og grov skyttergraver på området.

Foto: Erling Jensen


Her ser man lysthuset helt til høyre i bildet.


I 1948 ble det lagt planer for boligbygging i kolonihagen, men kolonistene klarte  å unngå dette ved å overbevise politikerne om verdien av å beholde kolonihagen. I 1967 ble det lagt fram reguleringsplan for den nye motorveien, og til tross for mye motstand måtte Våland kolonihage ofre 30 parseller. Ytterligere 300 kvm forsvant ved bygging av rundkjøring i Fridjof Nansens vei. Kolonistene på Våland har utarbeidet en miljø- og økologiseringsplan. I 2001 mottok Våland kolonihage Det internasjonale kolonihageforbundets miljøpris for satsing på økologisk hagebruk.

Hagen er knyttet til turstinettet på Våland, og om søndagene fra 1. april er det kafè i hagehuset, som også er et populært selskapslokale.

Kilde: Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.

2016©Erling Jensen
                      

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com