Kafè Bibamus


Maleriet er malt av Martin Driscoll.

Lille julaften 2013
Tekst: Erling Jensen - 23. desember 2013.
Lille julaften var jeg innom Kafè Bibamus for å ønske mine venner god jul. Alt var øyensynlig normalt denne ettermiddagen. Stamgjestene satt på sine faste plasser og samtalene var som de pleide å være. Gabbaen og Leffien pratet om fotball, og var etter mange års diskusjon fremdeles ikke enige om hvem som var best av midtbanespillerne i Viking i 1975. Danskene spilte terningspillet raffle, og taperen bannet på godt dansk når han måtte betale en runde med øl.

Alt virket som normalt helt til jeg la merke til Beate. Hun som i en måned hadde forbannet julen og julestresset var merkverdig rolig denne ettermiddagen. Ved nærmere ettersyn var Gabbaen og Leffien uvanlig høflige mot hverandre. Danskene brukte heller ikke de kraftsalvene som de pleide da de bannet. Ved første øyekast virket alt normalt, men det var allikevel en egen stemningen i lokalet.

Da Lillian og mannen kom inn i lokalet sperret de fleste opp øynene. Lillian som hadde blitt behandlet som en slave og tjener i alle år strålte av lykke. Da hun skulle sette seg dro mannen ut stolen for henne og klappet henne på kinnet samtidig som han spurte hva hun ville ha å drikke.
- Han har vært så snill mot meg i dag, fortalte hun da vi sto på utsiden og tok en røyk sammen.

Svensken som jeg kranglet med for et års tid siden var også tilstede. Ved en anledning satte han seg på min faste plass mens jeg var på toalettet. Jakken min hang på barkrakken og tobakken og ølet mitt sto på bardisken. På tross av dette satte svenskjævelen seg på min plass. Da jeg protesterte ble han så frekk i kjeften som bare en svenske kan bli. Jeg fortalte ham hvor skapet skulle stå, og etter denne episoden ignorerte vi hverandre totalt.

Lille julaften da jeg gikk ut for å ta meg en røyk kom svensken etter. Han stilte seg rett foran meg, så meg inn i øynene, og ønsket meg en riktig god jul. Jeg ble temmelig overrasket. Men da han i tillegg ga meg en klem ble jeg lettere sjokkert.

På tross av mye mas og stress i juletiden er det tydeligvis noe som skjer med oss. Vi drar fram noe av barnet i oss, kanskje blir vi litt sentimentale, og ikke minst litt snillere mot hverandre.

Hadde det vært slik resten av året kunne hverdagen blitt lettere for mange.


Ulvaflokken

Tekst: Erling Jensen - 24. mars 2013.
Luien, Leffien og ein heile gjeng fra barndommen va tilfeldigvis samla på Kafè Bibamus denne fredagskvelden. Leffien hadde eg ikkje sett på mange år, og godt va det. Sist eg så han va vel i slutten av 1970-årå, og då ga han meg ein skikkelige springskalle. Når Luien så meg denne kvelden så kom den vante kommentaren:
-Ska eg fyra deg eller?
Det va selvsagt ein spøk, men med ein alvorlige undertone. Ein gammale drøm våkna nok opp i håvet te Luien. I ungdommen yppa han seg mot meg flærne ganger, men han va nok redde for sluttresultatet og turde aldri å prøva seg.

Denne kvelden starta samtalen akkurat som den gjorde når me va 30-40 år yngre. Hierakiet måtte stadfestas, og fysst når adle va plassert der di hørrte hjemma så fekk samholdet og samtalane ein mær normale form. Akkurat som i ein ulvaflokk. Balanse, ro og harmoni e livsviktigt for ein glupske flokk.

Den ubestridte ledaren va Luien, han va på toppen i hierarkiet så lenge eg kan huska. Bønnaen hadde lavast rang, og det va han me alltid spennde i rauå. Ja det hendte me ga han ein på kjeften og om han prøvde å komma seg opp fra rennesteinen. I midten av hierakiet så hadde me di som aldri meinte någe, eller rettare sagt di turde ikkje å meina någe. Eller som Gabbaen sa eingang; ein diplomat e ein person som tenke seg om to ganger før han IKKJE seie någe.

Det va på tross av mange gamle vonde minner et gledeligt gjensyn når me treftes på Kafè Bibamus. Og ittekvert som pilså forsvant ner i di glupske halshålå så blei stemningen lettare. Historiane blei mange, og latteren runga i den brune puben.
-Kor blei det av Auaen, leve han ennå? spurte plutseligt Bønnaen.
Det blei stilt som i gravå rundt bordet…

Leffien kremta, og så ner i bordet når han svarte:
-Auaen drokna for mange år siå, di fant han flydanes i byfjorden. Uden kler midt på vinteren, han tok visst livet av seg.
-Faen så jævligt! sa Bønnaen. Han va tydeligt brydde og angra nok på at han hadde stilt spørsmålet. For liksom å letta på stemningen så brøyd Gabbaen inn:
-Jaja guttar, resten av gjengen e ivertfall samla her i kveld. Skål for faen!

Og så reiste guttane seg og skålte for kverandre, di som stilte opp. Ingen snakkte om at det va kun syv stykker som møtte opp av di rundt 30 som va inviterte. Men me va snille me kverandre denne fredagskvelden. Hierakiet va lagt dødt og me va adle likesinna. Me va blitt voksne, skadeskutt og kanskje litt gamle...





Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n