Hvilken rett har jeg til å frarøve
andres livsløgn for min egen vinnings skyld?


Tekst: Erling Jensen - 21. februar 2013.

I min søken etter stoff til en artikkel om rusmisbruk så visste jeg at historiene var mange. Dette skulle bli en enkel sak. Jeg kjenner til mange skjebner. Alkoholisme og rusmisbruk har jeg sett på nært hold både blant venner og i nær slekt.

Å oppsøke min egen slekt var utelukket. Bare spørsmålet om de tingene som har blitt fortiet i en årrekke ville blitt en skandale. Det var enklere å besøke Kafè Bibamus hvor jeg visste at en del av klientellet var belastet med rusproblemer. Det ville bli som å plukke overmoden frukt rett i fra bakken. Med notatblokk og penn oppsøkte jeg puben for å hente bakgrunnstoff til en artikkel om rusmisbruk.

Det var lite gjester denne tirsdagskvelden. Men de faste gjestene som besøkte puben daglig var på sin vante plass. Mens jeg funderte over hvem som ville egne seg best som et intervjuobjekt, ble min opp- merksomhet rettet mot en kvinne som satt ved bardisken. Jeg hadde så vidt hilst på henne tidligere, senest for noen dager siden i et privat selskap.

Første gangen jeg så denne kvinnen var for noen måneder siden på en annen pub. Vi kom i snakk og hun var både hyggelig og virket svært oppegående. Hun var bereist og kunne fortelle mange historier fra lange opphold i utlandet. Randi så jeg senere ofte i bybildet. Alltid pent kledd og velstelt. Men da jeg møtte henne i det tidligere nevnte selskapet begynte jeg å ane at det var noe som ikke stemte.



Hun oppførte seg eksemplarisk, og hun var både høflig og hyggelig. Men drinkene hun ble servert forsvant på et øyeblikk. Det forundret meg at Randi tålte så mye alkohol uten at det endret oppførselen hennes. Men utover kvelden kom litt av sannheten frem, og tårene rant fritt da hun fortalte om sin dårlige økonomiske situasjon.

Leiligheten som hun og ektemannen delte ble etter- hvert i historien degradert til en liten hybel. Like før Randi forlot selskapet kom det fram at egentlig så bodde hun alene på et lite rom som hun fikk låne av en venn.

Da jeg traff Randi igjen denne tisdagskvelden på Kafè Bibamus la jeg merke til at hun fremdeles hadde på seg de samme klærne som hun hadde brukt i selskapet. Ansiktet hennes røpet at hun ikke hadde vært edru på en stund. Jeg så et menneske i forfall.

Etter en stund kom et utenlandsk par inn i puben og satte seg ved siden av Randi. Randi var språkmektig, og samtalen dem i mellom kom hurtig i gang. Hun fortalte om sine lange oppholdt i utlandet, og om sitt gode forhold til sin ektemann. I et lite øyeblikk kunne jeg se lykke i hennes øyne.

Min plan om å be Randi fortelle sin historie begynte å rakne. Jeg stilte meg selv spørsmålet; Hvilken rett har jeg til å frarøve andres livsløgn for min egen vinnings skyld? Årsaken til hennes virkelighetsflukt vet hun bare selv.

Kanskje er denne flukten viktig for henne akkurat nå. Kanskje blir det for tøft for Randi å måtte se sann- heten i øynene. Notisblokken og pennen kom aldri opp av min lomme denne tirsdagskvelden.


Jeg kommer heller ikke å be Ronny eller Kjell om å fortelle sine historier. Heller ikke gamle Tom som har drukket seg fra sans og samling hver eneste dag siden konen døde kommer jeg til å spør. Ikke ennå...

Kanskje ville det hjulpet Tom å få utløp for sine vonde tanker, og kanskje har han et ønske om å fortelle. Men Tom har også hensyn å ta. Om han blottlegger seg selv så følger andre med i dragsuget.

Det vil bli et sjokk for datteren som bor i Tromsø å lese om sin far som går på fylla i Stavanger. Faren som hun tror har det så travelt med å jobbe i oljeindustrien at han ikke har tid til å besøke henne. Han som nøyer seg med å sende noen hundrelapper til henne hver jul.


Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Med dette mente dikteren Øverland at ingen har lov til stilltiende å akseptere overgrep mot noen bare fordi det foregår utenfor ens eget liv.

Mine tanker river og sliter i meg. Er det riktig å be et medmenneske om å fortelle om sine rusproblemer og årsaken til disse? Spørsmålet tilsier jo at jeg ser den eventuelle livsløgnen og flukten som gjemmer seg bak rusmisbruket. Jeg spør igjen, hvilken rett har jeg til å frarøve andres livsløgn for min egen vinnings skyld?


Det er viktig at rusproblematikken blir belyst. Og det er enda viktigere at vi får innsikt i årsaken til de mange menneskeskjebner vi ser hver dag.

Jeg skal la Randi, Kjell, Ronny og Tom få slippe mine ubehagelige spørsmål. Enn så lenge…


Jeg avslutter med nok et sitat fra dikteren Øverland;

Bare ved å gi deg hen vinner du ditt liv igjen…

2013©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n